Dette er ikke lenger et rop, men et skrik

Det er behov for en trafikksikker og transporteffektiv vei på hele strekningen av fv. 547/E 134 i Karmøy.   

NRKs nye serie “Oppsynsmannen” markerer på en måte starten på naturåret, og de første episodene stiller kritiske spørsmål ved ulike områder som veier, havbruk, skogbruk, oppdrettsanlegg på land, næringsparker, datasentre, vindparker, solparker, hyttebygging etc. Regjeringen planlegger å legge frem forslag til oppfølging av den internasjonale naturavtalen i løpet av året. Målet er å verne 30 prosent av naturen, restaurere 30 prosent av ødelagt natur og redusere naturskadelige subsidier.  

Dette utfordrer alle partier som hevder å være opptatt av både lokalt selvstyre og samtidig ønsker å ivareta viktige naturområder. Ansvaret for nedbyggingen ligger på 357 ordførere og rundt 10 000 kommunepolitikere. I Karmøy hviler ansvaret på våre 45 representanter fra 11 ulike partier. Dette ansvaret må de ta.  

I Karmøy hviler det også et ansvar på de samme folkevalgte for å redusere alvorlige trafikkulykker og å knytte arbeidsmarkeder nærmere hverandre. Våre tillitsmenn må bokstavelig talt finne en vei sammen med «akseptabel» påvirkning på bl.a. natur og miljø. Dette ansvaret må de også ta. 

Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt på veinettet i sitt lokalmiljø. Levedyktige byer og tettsteder på Karmøy trenger næringsliv. Næringsliv trenger effektiv framkommelighet for å ha konkurransekraft. En realitetsorientering er at vi også er en pendlerkommune og vil fortsette å være dette. En pendler ikke til og fra et sted med problematisk fremkommelighet. Næringslivet på Karmøy er mao. avhengig av et godt veinett for å transportere varer og tjeneste kostnadseffektivt samt tilby sine ansatte akseptabel pendlertid til og fra jobb. Dette er en av de viktigste rammebetingelsene for virksomhetene. 

Siden 2009 har en prøvd å få bedre fv. 547; Arbeidet startet da med kommunedelplanen. Arbeidet har gitt følgende resultat: 

Traseer fra Veakrossen til Helganesvegen; Statsforvalteren har gitt innsigelse på alle forslagene til ny trase. Statsforvalteren kan – under gitte betingelser – akseptere oppgradering av dagens trase. 

«Omkjøringsvei» Åkra Sør – Veakrossen; Det ligger en innsigelse på sentral del av planen som inneholdt en dagløsning. Denne planen ligger til behandling i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). KDD har krevd at en utreder prosjektet ytterligere og at en utvikler tunnel-alternativer på strekningen, før endelig behandling av saken. Det er nå gjennomført mange faglige kartlegginger og utredninger av natur og miljøtema. Trafikkdata og nytteberegninger er oppdatert til dagens datagrunnlag. Rogaland Fylkeskommune (RFK) har utviklet ulike tunnel-løsninger i tillegg til den foreliggende dagløsningen. RFK har utarbeidet nye kostnadsanslag. Dagløsningen er kalkulert til rundt 1,3 mrd. kr. Tunnelløsninger er kalkulert til rundt 1,5 mrd. kr. 

Statsforvalteren har uttalt seg til utredningene. Statsforvalteren mener utredningsgrunnlaget er tilfredsstillende. Statsforvalteren skriver a) at innsigelsen til dagløsningen står fast og b) alle alternativ har negative virkninger for natur- og miljøtema. Sitat er som følger; «nedbygging av habitater, ødeleggelsen av myr og vassdrag, nedbygging og fragmentering av kystlynghei, samt en stor negativ innvirkning på fugleliv av nasjonal betydning er reelt for alle alternativene som er fremlagt» og «de utreda traseene til omkjøringsveien mellom Åkra sør og Veakrossen vil alle ødelegge, fragmentere og forringe naturverdier av nasjonal viktighet». Statsforvalteren kan mao. også gi innsigelser til tunnelalternativet. Blir dette en déjà vu – en reprise på de siste 15 årene uten avklaring? 

Det synes å være på sin plass å beskrive saksbehandling de siste 15 årene; Arbeidet startet som nevnt i 2009. I 2012 innsiget Statsforvalteren mot veialternativene øst for Heiavatnet naturreservat. I oktober 2012 ble innsigelsen behandlet av Miljøverndepartementet, og kommunedelplanen ble ikke godkjent. Miljøverndepartementet anbefalte kommunen å se på alternative veialternativer for å oppnå enighet. I mars 2014 besluttet kommunen å gjenoppta tidligere avvist veialternativ. Kommunen mente at dette alternativet bedre imøtekom lokale behov. Kommunen ba Statens vegvesen om tilleggsvurderinger på tema som var grunnlaget for Statsforvalterens innsigelse. I januar 2015 uttalte Statsforvalteren at de ikke så grunnlag for å planlegge det varslede veialternativet. I august 2015 opprettholdt Statsforvalteren innsigelsen mot planlagt omkjøringsvei, med henvisning til konflikt med regionale og nasjonale jordverninteresser. I januar 2016 ble det forsøkt mekling, men enighet ble ikke oppnådd. I februar 2016 vedtok Karmøy kommunestyre å sende planforslaget til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I mars 2016 anbefalte Statsforvalteren at departementet tok innsigelsen til følge. I mai 2016 ble det gjennomført en befaring med representanter fra ulike instanser. I juni 2016 konkluderte Klima- og miljødepartementet med at det ikke var fremkommet nye opplysninger som rettferdiggjorde å sette til side vedtaket fra 2012. Kommunedelplanen ble oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I desember 2018 opprettholdt departementet godkjennelsen av kommunedelplanen for omkjøringsvei, med klargjøring av naturmangfoldvurderinger og vektlegging av samfunnsnytte. Siden da er ytterligere utredningsgrunnlag produsert. Hallo alle sammen – dette må ikke skje igjen! De trafikale problemene vil da bli «uoverkommelige» – både trafikksikkerheten og transporteffektiviteten.  

Fylkesutvalget i Rogaland vedtok våren 2021 at det skulle utredes nærmere om dagens fv. 547 kan utvikles til å bli en god og framtidsrettet veg, helt fra Åkra til Helganeskrysset. Dette med bakgrunn i a) konfliktnivået knyttet til både prosjektene Åkra Sør-Veakrossen og Veakrossen-Helganes og b) kostnadsnivået som – etter fylkesdirektørens vurdering – gjør det «lite realistisk å kunne finansiere prosjektene med et realistisk bompengenivå innenfor rimelig tidshorisont». RFK mener i en mulighetsstudie at foreslåtte tiltak på dagens veg vil gi høy, fremtidsrettet standard på fv. 547 fra Åkra Sør til Helganesvegen. Tiltakene tar høyde for høyt scenario for trafikkvekst og omfatter kryssutbedringer (nye rundkjøringer med god kapasitet), utvidelse av kjørebanen, avkjørselssaneringer, sammenhengende sykkelveg med fortau, planskilte krysningspunkt, underganger for myke trafikanter etc. Kostnad hele strekningen: 2,7 mrd. Strekninger med mest trafikk og størst trafikksikkerhetsbehov bør prioriteres først. Tiltak på alle delstrekninger kan skaleres ned eller deles opp. Dette på den ene side. På den annen side; Anleggsarbeidene blir kompliserte og omfattende. Det kan gi en lang periode med enda dårligere framkommelighet. Oppgradering av dagens trase er vel også det mest omfattende forslaget mht. eiendomserverv. 

Tiden er nå vår verste fiende. Det er ingen tid å miste. 

Eksempel på trafikksikkerhet; Uten beslutning om løsning og iverksettelse av tiltak, er det tvilsomt å kunne hevde at Åkra-elever vil kunne bevege seg trygt på veinettet i sitt lokalmiljø. Det skal bygges ny skole på Åkra. To av tre skolene som i dag er i bruk ligger på østsiden av fv. 547. Ny skole skal bygges på vestsiden. På Åkra bor 70% av elevene på østsiden. Mao. skal vesentlig flere elever krysse en vei som i 2021 i gjennomsnitt var trafikkert med 12500-13200 kjøretøy/døgn (RFK/Norconsult). Denne årsdøgntrafikken (ÅDT) har RFK/Norconsult tatt høyde for vil øke med 26% til 2042.  

Eksempel på transporteffektiviteten; Tenker eksisterende E39 over Bokn til Valevåg/Sveio er en vesentlig bedre vei enn fv. 547/E 134 i Karmøy. Ifm. Rogfast vil RFK bygge ny E39 (4-felts motorvei) på strekningen. Begrunnelsen er forventet ÅDT i 2050/60 beregnet til 15000 kjøretøyer. Fv. 547/E 134 i Karmøy vil være mer trafikkert. Med referanse til tallene over vil en ha forventet ÅDT i 2042 gjennom Åkra beregnet til over 16000 kjøretøyer.  Sannsynligvis mer mellom Husøy og Eide. Uten beslutning om løsning og iverksettelse av tiltak, kommer vi til å stampe i kø.  

Tilbake til våre folkevalgte. Tiden er inne for nå å gjøre et strategivalg.  

  1. Holde fast på omkjøringsvegen med dagløsning? Hva skjer etter strategivalg? En må sende saken til KDD, avvente avklaring av innsigelsen. Klagesak Sivilombudet. 
  1. Starte regulering av omkjøringsvegen med tunnel? Hva skjer etter strategivalg? Regulere tunnel-alternativ. Håpe på at Statsforvalteren ikke gir innsigelser. 
  1. Utvikle dagens fv. 547? Hva skjer etter strategivalg? Regulere de største prosjekt langs dagens veg. 

Vi trenger løsning som både er «tilstrekkelig» og «beslutningsmulig». 

En gjenganger i dialogen Karmøy Næringsråd har hatt med sine medlemmer er det dårlige veinettet i forhold til næringslivets behov. Tilsvarende tilbakemeldinger får også Skudeneshavn Næringsforening, Åkrehamn Vekst og Byen Vår Kopervik. Næringsforeningene samler seg nå i et engasjement for sterkere å bli premissleverandør for beslutninger våre folkevalgte må ta.  

For Karmøy Næringsråd 

Thor Otto Lohne 

Styreleder 

Hits: 3615

Del på: