Perspektiv på utfordringene knyttet til digitalisering

Mens myndigheter, medier og ikke-statlige organisasjoner (NGOer) ofte setter søkelys på tradisjonelle forurensningskilder som industrier, landbruk og transport, blir den økende belastningen fra digitalteknologien oversett.  

Hva kan det globale elektrisitetsforbruket til internett og kunstig intelligens (KI) kombinert bli innen 2040? Spørsmålet ble stilt til KI (ChatGPT).  ChatGPT- modellen begynner med selvfølgeligheter og «svada». Etter noe «press» klarer den å bli konkret. Dette sier KI; «Basert på noen estimater og antagelser kan vi anslå at det globale elektrisitetsforbruket til internett og kunstig intelligens kan potensielt øke til mellom 18% og 23% av verdens totale energiforbruk innen 2040. Dette anslaget tar hensyn til den forventede veksten i digitalisering, økt bruk av skytjenester og den utbredte anvendelsen av KI, samt de forventede forbedringene i energieffektiviteten til disse teknologiene. Det er imidlertid viktig å understreke at disse tallene er grove estimater basert på nåværende trender og antagelser, og det faktiske resultatet kan variere avhengig av utviklingen av teknologien, politiske beslutninger, endringer i bruksmønstre og andre faktorer.»  

International Energy Agency (IEA) anslår at forbruket for datalagring, KI og alt som henger derved kan komme opp i ca 15% av totalt elektrisitetsforbruk. Huwaei har anslått at KI alene kan kreve ca 5% av totalt elektrisitetsforbruk. Er det noen muligheter for at ChatGPT har et visst anstrøk av narsissistisk personlighetsforstyrrelser? KI fikk spørsmålet og det ble «smekk på fingrene» i følgende svar; «Når det gjelder spørsmålet om narsissistisk personlighetsforstyrrelse, er det viktig å være forsiktig med å trekke slike konklusjoner basert på dette anslaget alene. Mens økningen i elektrisitetsforbruket kan indikere en visse grad av egeninteresse og mangel på bekymring for miljømessige konsekvenser, ville det være upassende å konkludere med at det er et uttrykk for narsissistisk personlighetsforstyrrelse uten ytterligere undersøkelser og bevis. Det er viktig å holde seg til fakta og nøkterne vurderinger når man diskuterer slike komplekse spørsmål.» 

Totalt elektrisitetsforbruk i 2040 ligger på 40-55 000 TWh. Hva skal til for å levere 18% og 23% av verdens totale energiforbruk?  

Vi ber ChatGPT vurdere to stiliserte eksempler. Svarene er: 

  • Dersom Ikke-fornybare kilde som kullkraftverk driver internett- og KI-sektorene i 2040 gir dette i CO2 utslipp i størrelsesorden 5,9 milliarder metriske tonn CO2 (55 000 TWh). Det er lagt til grunn 820 gram CO2 per kilowatt-time. I dag er 1kwh kullkraft = 1 kg CO2). Legger en dette til grunn er CO2 utslipp 7 500 milliarder metriske tonn CO2.  
     
    I 2020 slapp Norge ut omtrent 50 millioner metriske tonn CO2-ekvivalenter (CO2e) ifølge tall fra SSB. Dette tallet inkluderer utslipp fra alle sektorer, inkludert transport, industri, landbruk og energiproduksjon. Verdens luftfartsindustri er ansvarlig for å slippe ut omtrent 915 millioner metriske tonn CO2e årlig. Dette tallet inkluderer direkte utslipp fra flymotorer, samt andre klimagasser. 
     
  • Dersom en fornybar kilde som havvind (25 MW turbiner) driver internett- og KI-sektorene i 2040, blir dette 750 000 turbiner. Merk at det ligger teknologioptimisme i anslaget. I dag er disse turbinene på 15 MW. 

Internettets strømforbruk vokser ettersom digitaliseringen blir mer omfattende på ulike områder av samfunnet, inkludert bedrifter, underholdning, utdanning og helsetjenester. Faktorer som bidrar til økt strømforbruk inkluderer det økende antallet tilkoblede enheter (tingenes internett), høyere etterspørsel etter datatunge tjenester (strømming, spill, skytjenester) og utvidelsen av datasentre og nettverksinfrastruktur. 

Ettersom KI-applikasjoner blir mer utbredt på ulike områder og bransjer (f.eks. helse, finans og autonome kjøretøy), forventes etterspørselen etter beregningsressurser å øke. En betydelig del av strømforbruket i KI kommer fra trening av modeller. Trening av dype nevrale nettverk og andre komplekse AI-algoritmer krever store mengder data og beregningsressurser, som ofte utføres på kraftige datamaskiner eller spesialiserte KI-chips. (Nevrale nettverk kan defineres som en serie med algoritmer som prøver å gjenkjenne underliggende forhold i et datasett gjennom en prosess som noen ganger kan likne på den måten den menneskelige hjernen opererer på.) Etter at modellene er trent, brukes de til inferensoppgaver som klassifisering, prediksjon eller generering av data.  

Det påfølgende er eksempler på hvorfor miljøfotavtrykk skyter i været. Kilde her er Le Monde diplomatique, Guillaume Pitron, oktober 2021. 

«Elsparkesykkel; Bruk av en elsparkesykkel-app er eksempel på datadeling. Gjennom en slik app deler en personlig informasjon som navn, e-postadresse, postadresse, telefonnummer og bankinformasjon. Utleieselskapene samler også data om reisene dine ved hjelp av sensorer på sparkesykkelen og fra appen på mobilen din. Disse selskapene kan supplere profilen din med informasjon fra andre kilder og gjennomføre kredittvurderinger. Ved å leie en sparkesykkel, gir du også tillatelse til at dataene dine deles med tredjeparter for forskning, kommersialisering og andre formål. Denne store mengden persondata blir behandlet og lagret i datasentre, kjent som nettskyen, og brukes til å opprette individuelle profiler som selges til andre selskaper. «Overalt» opplever vi nå lignende praksiser med datadeling. 

«Blackouts»; I en tid med intens konkurranse, streber hostingsselskaper etter å opprettholde servere operative. For eksempel førte et strømbrudd i et datasenter til British Airways i 2017 til kansellering av 400 flyvninger og strandet 75 000 passasjerer på Heathrow i London. Dersom serverne til Amazon skulle være nede over lengre tid, ville det skape alvorlige økonomiske problemer i Vesten. Derfor tar hostingsselskaper flere forholdsregler, inkludert redundans i energiforsyningen. Dette innebærer doble strøminntak, to aggregater og store batterier for å sikre kontinuerlig drift av serverne under strømbrudd.  

«Overdimensjonering»; Hostingselskapene overdimensjonerer infrastrukturen for å håndtere trafikktopper. For nesten ti år siden avslørte New York Times (22. september 2012) at mindre brukte datasentre sløste bort opptil 90 prosent av strømmen de forbrukte. Under en konferanse på den store nettsky-messen World Trade Fair i Paris i 2019 uttalte José Guignard fra gassnettselskapet GRDF følgende: “Vi innså at datasentre kom til å bruke en tredjedel av elektrisiteten i Stor-Paris.” Amazon Web Services, som inntok Paris-området i 2017, skal ha inngått en kontrakt i Frankrike om levering av 155 megawatt strøm. 

«Dublisering»; Hostingselskapene dupliserer også datasentrene. Dette gjøres for å sikre at tjenestene opprettholdes, selv om ett senter skulle oppleve problemer som følge av for eksempel et jordskjelv. Allerede i 2010 forklarte Google-ingeniører under et foredrag at e-postene i Gmail ble duplisert seks ganger, mens en kattevideo vanligvis ble lagret i minst sju datasentre rundt om i verden. Denne praksisen fører til fenomenet «zombieservere», der kopier av dataene lagres i ulike sentre.  

«Zombieservere»; Systematisk og global innsamling av data fører til en markant økning i behovet for datasentre. I Kina oppstår det stadig flere “skybyer” som spesialiserer seg på datalagring. Det største datasenteret på planeten, som ble etablert i oktober 2021, befinner seg i byen Langfang, en times kjøretur sør for Beijing. Dette datasenteret dekker et areal på nesten 600 000 kvadratmeter, tilsvarende størrelsen på 110 fotballbaner.  

«Boter»; Bot er en betegnelse for en programvareagent som utfører spesifikke oppgaver automatisk, uten menneskelig inngrep. Over 40% av nettaktiviteten kommer fra boter eller personer som skaper kunstig oppmerksomhet. Disse botene sender spam, sprer rykter på sosiale medier, eller øker populariteten til videoer ved å manipulere visningstallene. Siden 2012 har ikke-menneskelige brukere generert mer data enn menneskelige brukere. Veksten av tingenes internett vil ytterligere øke denne ikke-menneskelige aktiviteten.  

«Kamp mellom maskiner»; Siden 2014 har «generative adversarial networks» (GAN) gjort det mulig for programvare å skape falske videoer som bytter ut ansikter eller endrer uttalelser til kjente personer, kjent som deepfakes. Men disse nettverkene bekjempes av algoritmer som motarbeider dem. “Ingen mennesker har skrevet koden for å produsere dette innholdet, og maskinene jobber selv for å avsløre disse deepfakes. Det er en kamp mellom maskiner,” sier den britiske ingeniøren og nettspesialisten Liam Newcombe. For å bekjempe spammere, som ofte er boter, utviklet en nettsikkerhetsorganisasjon i New Zealand i 2017 programmet Re:scam, som starter endeløse samtaler med automatiserte svindlere for å kaste bort deres tid. 

«Mennesker i birolle»; I finansindustrien utgjør automatisert spekulasjon 70 prosent av de globale transaksjonene og opptil 40 prosent av verdien på verdipapirer som omsettes. Investeringsfondenes verden blir stadig mindre bemannet av analytikere. I dette miljøet hevder professor Juan Pablo Pardo-Guerra i boken “Automating Finance” (2019) at “mennesker i beste fall har en birolle.” I 2017 tildelte Hongkong-fondet Deep Knowledge Ventures en styreplass til en robot kalt Vital, noe som betyr at styret ikke tar beslutninger uten å ha gått gjennom robotens analyse. Tilsvarende skjer også i andre analysebransjer.  

Mange i Norge står nå opp for å redde planeten ved å kritisere regjeringer for manglende klimahandling knyttet til produksjon av olje og gass, krever mer bærekraftig landbruk og ber folk redusere flyreiser. Samtidig er en aktiv «på nettet». En gjør noe så tilsynelatende immaterielt som å sende en e-post med Gmail, en melding på WhatsApp, en emoji på Facebook, en video på TikTok, et bilde av middagen på Snapchat og lytter til musikk på Spotify eller titter på Netflix. Da bidrar en til den raskest voksende forurensningsaktiviteten.  

5,9 – 7,5 milliarder metriske tonn CO2 viser den betydelige miljøpåvirkningen knyttet til bruk av fossile brensler som kull til elektrisitetsproduksjon og understreker viktigheten av å overgang til fornybare energikilder. Det er på den ene side. På den annen side er 750 000 eller flere havvind turbiner innen 2040 en utopi. Det er også en utopi at andre fornybare energikilder kan levere det som trengs. Mao. kommer internett og KI i stor grad til å vokse på den fossile energien. 

Det ovenstående bør gi et perspektiv på utfordringene knyttet til digitalisering, samt behovet for å adressere disse utfordringene i lys av klimaendringer og bærekraft.  

For Karmøy Næringsråd  

Thor Otto Lohne  

Styreleder 

Hits: 440

Del på:

Legg igjen en kommentar