Min ny «venn» – ChatGPT – fikk følgende spørsmål; «Hvorfor bør mat være så lokal som mulig?» Jeg fikk følgende svar: 

«Miljøvennlig: Reduserer behovet for langtransport av matvarer, noe som reduserer utslipp av drivhusgasser og støtter bærekraftig praksis. Lokal matproduksjon kan også bidra til bevaring av biologisk mangfold ved å støtte lokale økosystemer og redusere presset på verdifulle naturområder. 

Økonomiske fordeler: Støtter lokale økonomier ved å oppmuntre til handel innenfor lokalsamfunn. Gir lokale bønder og produsenter muligheten til å konkurrere på markedet, styrker den lokale økonomien og skaper arbeidsplasser. 

Kvalitet og friskhet: Kortere transportavstander betyr ferskere produkter, da maten har mindre tid til å miste næringsstoffer under transport. Lokal matproduksjon gir ofte forbrukere muligheten til å kjenne tilbake til hvordan maten er dyrket eller produsert, og kan dermed øke tilliten til matens opprinnelse og kvalitet. 

Robusthet og matsikkerhet: Lokale mat-nettverk er ofte mer robuste og motstandsdyktige mot eksterne sjokk, som naturkatastrofer eller globale forsyningskjedeproblemer. Reduserer avhengighet av importerte matvarer, noe som kan være viktig for å sikre matforsyningen i perioder med usikkerhet. 

Sosiale fordeler: Fremmer fellesskap og samarbeid mellom lokale bønder, produsenter og forbrukere. Øker bevisstheten om matens opprinnelse og skaper et nærmere bånd mellom forbrukere og matprodusenter.» 

Dette mener altså min ny «venn» – ChatGPT – som er kunstige intelligensen (AI). Svaret virker fornuftig. Jeg spør hvordan AI kan vite dette. ChatGPT svarer;  

«Jeg har blitt trent på et bredt spekter av data fra internett, inkludert bøker, artikler og nettsteder, for å kunne svare på spørsmål og gi informasjon. Svarene mine genereres basert på den informasjonen jeg har blitt eksponert for under treningen. Når det gjelder spørsmål om hvorfor lokal matproduksjon er viktig, trekker svaret mitt på generelle kunnskaper om bærekraftige praksiser og samfunnsøkonomiske prinsipper som er tilgjengelige i de dataene jeg har blitt trent på. Det er viktig å merke seg at jeg ikke har personlige erfaringer eller meninger, og svarene mine er basert på mønstrene og sammenhengene i datamaterialet mitt.» 

Jeg spør da; «Hva skal til for å legge til rette for mest mulig lokal mat på Haugalandet?» Svaret er som følger: 

«Å legge til rette for mest mulig lokal mat på Haugalandet eller andre steder innebærer ofte et samarbeid mellom ulike interessenter, inkludert myndigheter, bønder, produsenter, forbrukere og næringslivet. Her er noen tiltak som kan bidra: 

Støtte til lokale bønder: Etablere støtteordninger for lokale bønder for å oppmuntre til bærekraftig landbruk og produksjon. Tilby opplæring og ressurser for å hjelpe bønder med å implementere bærekraftige og effektive landbruksteknikker. 

Lokale markeder og matfestivaler: Fremme lokale markeder og matfestivaler for å gi lokale bønder og produsenter muligheten til å presentere og selge produktene sine direkte til forbrukere. Skape en plattform for kunnskapsutveksling og nettverksbygging mellom lokale matprodusenter og forbrukere. 

Utdanning og bevisstgjøring: Informere forbrukere om fordelene ved å støtte lokale matvarer, både i form av kvalitet, friskhet og miljøpåvirkning. Integrere undervisning om lokal mat i skoler og samfunnsprogrammer for å øke bevisstheten og forståelsen. 

Offentlige anskaffelser og restauranter: Oppfordre offentlige institusjoner, som skoler og sykehus, til å kjøpe lokale råvarer. Samarbeide med restauranter for å fremme bruk av lokale ingredienser og lage menyer basert på sesongens tilgjengelighet. 

Infrastruktur for lokal distribusjon: Utvikle effektive distribusjonsnettverk for å hjelpe lokale produsenter med å levere produktene sine til markedet. Stimulere til opprettelse av lokale kooperativer eller samarbeidsorganisasjoner for å styrke distribusjonssystemet. 

Bærekraftige praksiser: Fremme og støtte bønder og produsenter som praktiserer bærekraftig jordbruk og produksjon. Gi økonomiske insentiver for bruk av økologiske og miljøvennlige metoder. 

Samarbeid mellom interessenter: Oppmuntre til samarbeid mellom lokale myndigheter, næringslivet, organisasjoner og samfunnet for å utvikle en helhetlig tilnærming til støtte for lokal matproduksjon.» 

Dette svaret virker også fornuftig. Da blir da spørsmålet; «Hvordan kommer vi i gang?». Svaret er som følger: 

«Å starte opp eller styrke initiativer for lokal matproduksjon på Haugalandet kan være en utfordrende, men givende prosess. Her er noen skritt du kan vurdere for å komme i gang: 

Identifiser interessenter og bygg partnerskap: Identifiser lokale bønder, produsenter, forbrukergrupper, næringslivsorganisasjoner og myndigheter som kan være interessert i å støtte lokale matinitiativer. Bygg partnerskap og nettverk for å samarbeide om felles mål. 

Kartlegg lokale ressurser og behov: Utfør en grundig kartlegging av lokale ressurser, inkludert tilgjengelige jordbruksområder, eksisterende matprodusenter, og potensielle markeder. Identifiser behovene i lokalsamfunnet og hva slags matvarer som kan ha etterspørsel. 

Få støtte fra lokalsamfunnet: Skap bevissthet og engasjement i lokalsamfunnet ved å holde informasjonsmøter, workshops eller arrangementer som fremmer lokal mat. Bygg støtte fra lokale bedrifter, organisasjoner og innbyggere. 

Søk om offentlig støtte og finansiering: Utforsk tilgjengelige offentlige støtteordninger, tilskudd eller lån som kan støtte lokale matinitiativer. Utarbeid en solid forretningsplan som inkluderer økonomiske projeksjoner og mål. 

Etablere lokale markeder eller kooperativer: Organiser lokale markeder eller matfestivaler som gir bønder og produsenter muligheten til å presentere produktene sine. Utforsk muligheter for å etablere lokale kooperativer som kan styrke distribusjonen og markedsføringen av lokale produkter. 

Fremme lokal mat gjennom utdanning: Implementer programmer eller workshops som øker bevisstheten om fordelene ved lokal mat og bærekraftige matpraksiser. Samarbeid med skoler, universiteter og samfunnssentre for å inkludere lokal matopplæring. 

Bygg et bærekraftig distribusjonsnettverk: Etablér eller styrk distribusjonsnettverket for å sikre effektiv og bærekraftig levering av lokale produkter til forbrukere. Utforsk teknologiske løsninger som kan forbedre logistikken. 

Stimuler innovasjon og forskning: Støtt forskning og innovasjon innen bærekraftig landbruk og lokale matproduksjonsmetoder. Oppmuntre til bruk av moderne teknologi for å forbedre effektivitet og bærekraft. 

Engasjer lokale myndigheter: Samarbeid med lokale myndigheter for å få støtte og tilrettelegging for lokale matinitiativer. Foreslå politiske endringer som kan fremme lokal matproduksjon. 

Innledningsvis i dette svaret ble det hevdet av ChatGPT at det å starte opp eller styrke initiativer for lokal matproduksjon på Haugalandet kan være en utfordrende prosess. Det synes vanskelig å være uenig i dette, men kan det allikevel være interesse? ChatGPT sier; «Det er vanskelig for meg å gi en nøyaktig vurdering av interessen for lokal matproduksjon på Haugalandet, da det avhenger av en rekke faktorer, inkludert lokale forhold, bevissthet blant innbyggere og eksisterende initiativer.» 

Derfor dette innlegg. Skal vi gjøre en innsats for å få til et mer bærekraftig, rettferdig og robust mat-system? Hvem rekker opp hånda? Hva blir da skrittene ulike parter kan bidra med?  

For Karmøy Næringsråd   

Thor Otto Lohne   

Styreleder 

Hits: 240