Vi bør nå alle stå ved Stortinget og kreve at politikerne sikrer petroleumsvirksomheten gjennom corona-krisen.

Våre tidligere nasjonale strateger forstod at det var i vårt lands interesse å bygge opp norsk petroleumsindustri. De påla utenlandske selskaper å dele teknologi og kunnskap med norske selskaper. Det var startskuddet på en utvikling av petroleumsvirksomhet som i dag sysselsetter over 220 000 og gjorde norske selskaper, ingeniører og oljearbeidere verdensledende.

Statsbudsjettet forteller oss hvor mye inntektene fra norsk petroleumsvirksomhet betyr for velferden. Før corona-pandemien planla Norge å bruke 243, 6 milliarder fra vårt oljefond over statsbudsjettet. Dette tilsvarer hele Norges forsvar (61 mrd.) pluss alle våre universiteter og høyskoler (39,6 mrd.) pluss hele budsjettet til politiet og påtalemyndigheten (22 mrd.) pluss all utbygging og vedlikehold av både vei og jernbane i Norge (63,5 mrd.) pluss finansieringen av barnetrygden (16,5 mrd.) pluss overføringene til barnevernet, domstolene, jordbruket og Redningstjenesten (til sammen 34,3 mrd.)

Hva så med kulturlivet? Litteraturen vår har vunnet internasjonale lesere de siste tiåra, norske fjernsynsserier er å se på Netflix i utlandet etc. Det er talent og innovasjon i norsk kulturliv. Men den viktigste forutsetningen for norsk kulturlivs sterke posisjon kan man lese av den norske handelsbalansen. Norge går med overskudd. Norske politikere og det norske samfunnet har hatt armslag. Dette armslaget skapes ikke innenfor kulturlivets egne budsjetter. Det er relativt små summer det omsetter for innenfor litteratur, filmverden etc som næring. Og enda mindre bidrar det til handelsbalansen. Tall for eksport og import av kulturprodukter viser store minustall i regnskapet. Men så er det heller ikke kulturlivets jobb å skape et overskudd av inntekter til staten. Det er det fiskeriene, industrien og petroleumsvirksomheten som skal. Og det gjør disse virksomheten. Det største bidraget sørger petroleumsvirksomheten for.

Dette var før corona-pandemien. Momsutsettelser, permitteringshjelp og kompensasjon for tapte inntekter kan bøte på den umiddelbare skaden coronaen har påført oss. Stortinget gjennom krisepakkene har nå doblet oljepengebruken til 484,5 mrd. kroner. Det finnes ikke et hav av penger som har kommet ingensteds fra. Det er pengebruken fra vårt oljefond som gjør at Norge evner dette og som generelt sikrer arbeidsplasser og utvikling i Norge.

De som fremstiller petroleumsvirksomheten som noe vi skal skamme oss over bør reflektere over hvordan Norge ville ha sett ut uten. Dessuten er det noe med realpolitikk. Verden vil trenge mer energi i årene framover. Tilgang til energi vil gi flere mennesker et bedre liv. En del av denne energien vil måtte komme fra hydrokarboner de neste 30-50 år. Kan Norge bidra til både å gi verden mer energi og samtidig senke klimautslippene globalt? Svaret er ja. Vi kan produsere olje og gass på verdens reneste måte. Vi kan utvikle grønn energi. Det vi ikke må er i en økonomisk krisetid styre ut fra den tro at fremtidens grønne arbeidsplasser dukker opp av seg selv. Vi må i petroleumsvirksomheten beholde inntekter, kompetanse og kapasitet/arbeidsplasser til å bygge nye lønnsomme arbeidsplasser i havbruk, fornybar energi, hydrogen, karbonfangst etc.

Forhandlinger om endringer i petroleumsskatteloven pågår nå på overtid på Stortinget. Det høres trist og kjedelig ut, men betyr så mye og berører oss alle. Dette fordi utfallet av forhandlingene må sikre at industrien fortsatt kan finansiere ikke bare helse, skole, velferd, samferdsel og kulturlivet de neste tiår. Det er vår industri, produksjon og «blå» tall i statsbudsjett som vil gjøre det mulig å skape en god framtid.

Thor Otto Lohne

Styreleder Karmøy Næringsråd

Hits: 166