Nytt kommunestyre må ha stort fokus på næringsutvikling og verdiskaping 

Annen partilederdebatt ble avholdt 7. september. Det vil bli planlagt debatt med nytt kommunestyre. «Bakteppet» er alvorlig. Karmøy har: 

  • Dårligere sysselsettingsandel enn landsgjennomsnittet.  
  • Svakere utvikling av arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet (de 2-3 siste årene). 
  • Lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet (de 7 siste årene). 

Dette samtidig som vi som nasjon har vært igjennom pandemi, kjenner på konsekvenser av krig i Europa, har vært – og er – i energikrise, opplever logistikkutfordringer i global handel, opplever svak tilgang på arbeidskraft, fått inflasjonsvekst og derav pengepolitiske tiltak (les renteøkninger). Tiden er (midlertidig?) forbi da energipriser var lave og penger «gratis».  

KN skal ikke kaste noen terninger knyttet til innlegg og debatt.  

De spørsmål som inspirerte til diskusjon i partilederdebatten var på tema som hvordan finansiere kommunens velferdstjenester, hvordan unngå å miste skatteytere når Rogfast åpner og E39 Bokn/Aksdal ev. blir «magnet» for næringsutvikling og arbeidsplasser, hvilken type industri skal vi ha, hvordan bør kommunen best organisere arbeidet med næringsutvikling (og eierstyring) fremover etc 

I dette innlegget gir KN synspunkter og observasjoner motivert av paneldebatten.  

  1. Klimamål. Næringslivet må forholde seg til utsyn.  

Utsyn må basere seg på at Norge har forpliktet seg til klimamål som innebærer bl.a. en utslippsreduksjon på 55 % innen 2030.  

Nesten alle verdens land har lagt planer for å begrense utslippene av klimagasser. Verden er allikevel ikke i rute for å nå klimamålene.  På verdensbasis fortsetter utslippene å stige. Dette fastslår FNs klimakonvensjon (UNFCCC) i en ny rapport publisert forrige fredag, i kjølvannet av en sommer som har vært preget av intense hetebølger og ekstremvær mange steder i verden. De nasjonale målene om utslippskutt som verdens land har fastsatt, er ikke tilstrekkelige for å nå 1,5-gradersmålet.  

En stor del av Norges energiforbruk stammer allerede fra lavutslippskilder da det norske kraftsystemet er dominert av vannkraft. Det er dermed utslipp fra sektorer som vanskelig lar seg elektrifisere, slik som tungtransport, tungindustri, samt olje- og gassproduksjon som må av-karboniseres dersom Norge skal nå sine klimamål.  

Noen punktutslipp bør allikevel av ulike “tungtveiende hensyn” rett og slett få lov til å være punktutslipp og være en del av de 45 % som gjenstår når 55 % er kuttet. «Tungtvei- ende hensyn» kan f.eks. være Melkøya, Kårstø, enkelte olje- og gassplattformer. Dette med hensyn til bl.a. kraftbalansen i områdene.  

  1. Kraft og strømpriser. Dette må høyest på dagsorden. 

Hvis vi skal nå klimamålene så er det sagt at det trengs totalt 50 terawattimer mer kraftproduksjon i 2030 i tillegg til det vi har i dag, Videre er det behov for forsterket mye nett.  

Hvis vi holder kraftbalansen positiv, vil prisene i Norge bli håndterbare. Hvis vi ikke gjør det, vil det blir vanskelig. Da mister vi også muligheter innen industrialisering. 

Kommunestyre/posisjonen må i kommende periode forholde seg til kraftunderskudd og strømpriser som ikke gjøre det mulig for noen virksomheter å konkurrere i markedet.  Det er veldig bra med ny 420kV kraftledning fra Blåfalli til Gismarvik, samt ny transformatorstasjon på Gismarvik. Elektrifisering og vekst forutsetter imidlertid også tilstrekkelig kraft og strømpriser som er «å leve med».  

Framskrivningene for kraftproduksjon de neste årene er vesentlig sikrere enn framskrivningen for forbruk. Grunnen til det er at NVE mottar søknader om konsesjon for det aller meste av ny kraftproduksjon. NVE har for tiden få søknader om ny kraftproduksjon til behandling som gir et vesentlig bidrag til økt samlet produksjon. Flere av sakene de har til behandling har dessuten høyt konfliktnivå med andre samfunnsinteresser, noe som bidrar til at ledetid øker, eller at prosjektene ikke realiseres.  

En svakere kraftbalanse vil bety at Norge har færre timer med krafteksport i løpet av året og flere timer med import av kraft. Det igjen betyr at kraftprisen i Norge blir enda mer påvirket av utviklingen kraftprisen i landene rundt oss. Tradisjonelt har kraftprisen i Norge vært lavere enn i landene rundt oss. En svak kraftbalanse med økt behov for import vil i så fall bety høyere kraftpriser i Norge.  

For å bruke Hydro Karmøy som eksempel; Det spiller liten rolle hva nytt kommunestyre/posisjon mener om kraft og strømpriser. Det som er viktig er å forstå hva Hydro mener om dette og hva Hydro tar sine beslutninger basert på. Den prognosen på norsk kraftforsyning KN ble vist på bedriftsbesøk hos Hydro Karmøy 5.09.2023 – og som selskapet forholder seg til – er at det kan bli et underskudd av norsk kraftproduksjon allerede i 2026. Da kan det være forventningsrett at denne manko på norsk kraftproduksjon (og kraftimport gjennom utenlandskablene) ikke gir strømpriser som gjør virksomhetens produkter/varer konkurransedyktige. Da må en i Hydro ledelsen ta stilling til ubehagelige spørsmål.

Det hjelper ikke at vi er i prisområde NO2 – tvert imot. I juli måned var strømpris i NO2 (fra Sunnhordaland til Buskerud) nesten dobbel så dyr som i NO1 (Østlandet). 

Det er uunngåelig med debatt om nye, innovative teknologier og infrastruktur for kraftproduksjon. Det er bra. Konstruktiv meningsbrytning er viktig for gode beslutninger. 

Vi kan oppgradere vannkraft for kanskje 10 TWh hvis vi virkelig tar i. Men da mangler det fortsatt 40 terawattimer i 2030. 

Vindkraft på land er omstridt, men gir strømpris som gjør industri konkurransedyktig. Det er allikevel lite sannsynlig det vil komme noe ny slik vindkraft før 2030. Det tar normalt 6–7 år å saksbehandle og bygge et vindkraftverk.  

Det jobbes mye med havvind, men det kommer ikke før etter 2030. Også denne gangen i paneldebatten var en innom konsesjonsprosess og viktigheten av utredningsprogram. I synspunkter og observasjoner fra forrige partilederdebatt ble prosess beskrevet https://karmoynaringsrad.no/naeringsutvikling-forste-partilederdebatt-avholdt-det-kommer-en-til/. Med dagens priser er store deler av en utbygging i Norge av havvind avhengig av elementer av statsstøtte. En bør ha forventning om en fallende kostnadskurve for havvind som for vind på land.   

Får vi snart kjernekraftverk i Norge? 

Norge var en gang ledende i verden. Norge var det sjette landet i verden som bygde en atomreaktor. Den første reaktoren kom i drift i 1951. Det har vært kontinuerlig drift av reaktorer i Norge helt fram til 2018. Byggingen av de norske atomreaktorene var ledd i en nasjonal strategi for å modernisere Norge etter krigen.  

Noen industrikommuner har nå gått sammen med selskapet Norsk Kjernekraft, eid av Trond Mohn, Paul Christian Rieber og Jakob Hatteland, om å utrede kjernekraft. Det er bra. 

Et kjernekraftverk er ikke avfallsfritt, men det er CO2-fritt. Mye oppmerksomhet rettes nå mot små atomreaktorer. Disse kan serieproduseres i fabrikker. Flere slike små reaktorer kan settes sammen til større kraftverk. Disse små reaktorene krever mindre plass. De er også mer fleksible i forhold til å utnytte kjølevannet til industrielle formål.  De første konseptene med slike små reaktorer forventes å være på markedet mot slutten av dette tiåret. Det jobbes nå internasjonalt med over 80 ulike konsepter for slike små kraftverk. Mye handler nå om å standardisere disse konseptene for å få ned prisen. Avfallet må også håndteres. Internasjonale konvensjoner forbyr å eksportere atomavfall til andre land, så Norge må lage sin egen løsning på dette.  Institutt for energiteknikk (IFE) mener at det tidligst vil bli aktuelt med kjernekraft i Norge på 2040-tallet. 

  1. Olje– og gass produksjon. Viktig å forstå forskjell på varighet og aktivitetsnivå/sysselsetting. 

Olje- og gassnæringen har 204 000 sysselsatte tilknyttet (Menon Economics, mars 2023). Totalt finner Menon Economics at de petroleumsrelaterte inntektene i fylkene og kommunene var på om lag 370 milliarder kroner i 2021. Oversikten viser at olje- og gassinntektene er svært viktig for alle kommunenes velferdsnivå, skole, barnehage og eldreomsorg. 

Gjennomsnittlig utslipp CO2 pr fat olje i verden er 18 kg. Gjennomsnittet i Norge er 8 kilo. Johan Sverdrup-feltet har utslipp helt nede på 0,7 kilo pr produsert fat olje. Mht. etterspørselen, så er den globale etterspørselen etter gass i 2-graders scenariet 8% til 10% lavere i 2050 enn i dag (ifølge flere kilder). Det er mer om lag 600 år med dagens produksjon fra norsk sokkel. At Norge frivillig reduserer sin produksjon, vil ikke påvirke etterspørselen i verden. Andre produsentland vil øke sin produksjon. Dette dreier seg om energisikkerhet. Etterspørselen må reduseres før tilbudet. Det er 2022 blitt et bevis for. I 2022 ble de globale markedene, som allerede var synlig preget i 2021 av pandemien, presset inn i en forsyningskrise etter Russlands brutale angrep på Ukraina. Nedgangen i Russisk tørrgass etterlot et forsyningsunderskudd i det kontinentale Europa som førte til en real kamp for å gjenopprette energisikkerheten. Dette til en svært høy kostnad. Dette på bekostning av fattigere land uten like stor betalingsevne. 

Det er produsert olje og gass fra totalt 120 felt på norsk sokkel, siden produksjonen startet i 1971. Ved årsskiftet 2022/2023 var 93 felt i produksjon. M.a.o. er 27 felt stengt ned. De 93 felt som nå er i produksjon; 70 i Nordsjøen, 21 i Norskehavet og to i Barentshavet.  Produksjonen fra disse feltene var i 2022 på 232 Sm3 o.e., om lag 12 prosent lavere enn toppåret 2004. Aldrende produserende felt produksjonsnedgang kompenseres av «oljeskatte-felt» som kommer i drift. Oljeskattepakken ble innført under koronakrisen. Til sammen ble det levert 30 planer for rundt 400 milliarder kroner som vil få de gunstige skattevilkårene. Prosjektene inneholder olje og gass tilsvarende Johan Sverdrup-feltet, det tredje største på norsk sokkel. Utvinningen ventes da i 2024 å kun være 4 prosent lavere enn den var i rekordåret 2004.  Gjennom resten av tiåret forventer Oljedirektoratet et tiltagende fall i olje- og gassutvinningen – et fall som er blitt kraftig dempet som følge av oljeskattepakken.  

Hva realiseres?  2022 har ett nytt felt startet produksjonen; Nova i Nordsjøen. Ved årsskiftet 2022/2023 var det 15 pågående feltutbygginger på norsk sokkel: ti i Nordsjøen, fire i Norskehavet og én i Barentshavet. Av disse er fem utbygging av nye felt, mens ti er endringer i eksisterende felt (bl.a. knyttet til økt utvinning, endring av kraftforsyning eller utbygging av tilleggsressurser til eksisterende felt). 

Hva vurderes? Ved årsskiftet var det om lag 78 funn som blir, eller kan bli, vurdert bygget ut. De fleste av disse er små og vil bygges ut som satellittfelt til eksisterende felt.  Det er også mulig å øke utvinningen på mange av feltene utover det som er planlagt i dag. Det er i dag om lag 150 prosjekt under vurdering for å øke utvinningen på eksisterende felt.  

Funnene/prosjektene er færre, mindre og de fleste ender opp som satellittfelt. Lavere aktivitet og etterspørsel fra petroleumsnæringen har allerede hatt konsekvenser for leverandørindustrien. Mao. trenger vi å etablere annen form for verdiskaping for å løse samfunnets fellesoppgaver – både nasjonalt og lokalt.  

  1. Sysselsetting. Hvordan få opp kvinneandelen? 

Dette spørsmålet ble stilt fra publikum. 

Høy sysselsetting – at en stor andel av befolkningen har arbeid – er en viktig kvalitet. Høy sysselsetting gir mindre økonomiske forskjeller mellom folk og høyere skatteinntekter til kommunen. Høy sysselsetting henger også sammen med god folkehelse. 

Sysselsetting i Karmøy ligger 2% under landsgjennomsnittet. Demografiutviklingen og aldrende befolkning vil skape ytterligere press på sysselsettingsandelen og kommunens inntekter (skatt fra personlig inntekt). 

Sysselsetning for Karmøy for delt på kjønn er menn 70,5% og kvinner 62,9%. Avstanden mellom menn og kvinner har økt de siste årene. 

Sånn må det ikke være. Her har nytt kommunestyre/posisjonen en viktig utfordring å løse. 

  1. Hva har KN notert som har politisk bred støtte  

Basert på innspillene kan en vanskelig forstå det annerledes enn: 

  • At en på vei kan forvente stor innsats om forbedret hovedvei på Karmøy – fra Skudeneshavn til Haugesund inkl. Karmsund bro. Forbedret vei er nødvendig for økt konkurransekraft til lokalt næringsliv og for å få en bedre integrert bo- og arbeidsmarkedsregion. 
  • At kommune adm. umiddelbart kan sette i gang å bygge modne ledige næringsarealer i Næringsparken på Vea, på Storamyr i Skudeneshavn og på Bygnes.  
  • At en på byutvikling kan søke løsninger der kommune og næringsliv kan lykkes med et godt offentlig-privat samarbeid for å styrke utviklingen av sentrum. I dette ligger å inspirere kommuner, sentrums- og næringsforeninger, gårdeiere, eiendomsutviklere og andre aktører til å etablere et langsiktig, systematisk og målrettet samarbeid. 

For Karmøy Næringsråd 

Thor Otto Lohne 

Styreleder 

Hits: 2669

Del på: