Dette er ikke lenger et rop eller skrik, men sterk appell

Karmøy Næringsråds vil gi følgende synspunkter og anbefalinger til kommunepolitikerne. 

15 år med oppholdene strid mellom kommunen og overordnede styremakter er nok.  For å sikre en løsning for hovedveien som er gjennomførbar og hvor vi med sikkerhet kan komme i gang med tiltak for å løse trafikale problem, må fokuset flyttes til mer bredt støttede prosjekter. Dette synes nødvendig for å åpne for reell fremgang i det prekære øvrige veiutviklingsarbeidet på Karmøy. 

Næringslivet på Karmøy er avhengig av et godt veinett for å transportere varer og tjenester kostnadseffektivt for å ha konkurransekraft samt å kunne gi ansatte akseptabel pendlertid til og fra jobb. Dette er blant de viktigste rammebetingelsene for virksomhetene. 

Kommunestyret har ansvaret for å finne løsninger for en effektiv og sikker hovedvei langs hele fv. 547/E 134 på Karmøy. Den nåværende hovedveien er langt under den nødvendige standarden.  

Kommunestyret skal nå gjøre strategivalg for videre arbeid med hovedveien. Valgene er som følger:  

Alternativ 1 – holde fast på omkjøringsveien med dagløsning.  

Alternativ 2 – starte regulering av omkjøringsveien med tunnel.  

Alternativ 3 – utvikle dagens fv. 547/E 134. 

Som næringsliv er det viktig at veivalget a) tar høyde for trafikkvekst, b) det blir flyt i trafikken, c) det kan komme fortgang i arbeidet og d) bompengene er «value for money». 

Mange i næringslivet, politikken og befolkningen ellers har ulike preferanser for veivalget. Preferanser gir imidlertid ingen løsning. Det er det realitetsorientering som gjør. 

Kort og brutalt: Det er ingen i politisk og administrativ ledelse i fylket og nasjonalt som har hatt «gehør» for løsningen alternativ 1, som vi har kjempet for i 15 år. Arbeidet startet i 2009. I 2010 innsiget Statsforvalteren mot veialternativene øst for Heiavatnet naturreservat. I oktober 2012 ble innsigelsen behandlet av Miljøverndepartementet, og kommunedelplanen ble ikke godkjent. Miljøverndepartementet anbefalte kommunen å se på andre veialternativer for å oppnå enighet. I mars 2014 besluttet kommunen å gjenoppta tidligere avvist veialternativ. Kommunen mente at dette alternativet bedre imøtekom lokale behov. Kommunen ba Statens vegvesen om tilleggsvurderinger på tema som var grunnlaget for Statsforvalterens innsigelse. I januar 2015 uttalte Statsforvalteren at de ikke så grunnlag for å planlegge det varslede veialternativet. I august 2015 opprettholdt Statsforvalteren innsigelsen mot planlagt omkjøringsvei, med henvisning til konflikt med regionale og nasjonale natur- og jordverninteresser. I januar 2016 ble det forsøkt mekling, men enighet ble ikke oppnådd. I februar 2016 vedtok Karmøy kommunestyre å sende planforslaget til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I mars 2016 anbefalte Statsforvalteren at departementet tok innsigelsen til følge. I mai 2016 ble det gjennomført en befaring med representanter fra ulike instanser. I juni 2016 konkluderte Klima- og miljødepartementet med at det ikke var kommet frem nye opplysninger som rettferdiggjorde å sette til side vedtaket fra 2012. Kommunedelplanen ble oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I desember 2018 opprettholdt departementet godkjennelsen av kommunedelplanen for omkjøringsvei, med klargjøring av naturmangfoldvurderinger og vektlegging av samfunnsnytten. Siden da er ytterligere utredningsgrunnlag produsert.  

Situasjonen er nå som følger: 

  • Statsforvalteren har nå nylig stadfestet at innsigelsen til dagløsningen (alternativ 1) står fast og at alle alternativ (les alternativ 2, tunnelløsning) har negative virkninger for natur- og miljøtema. Statsforvalteren kan med andre ord også gi innsigelser til tunnelalternativet. 
  • Fylkesdirektøren har nå nylig gitt følgende innstilling: «Fylkestinget viser til nye kostnadsanslag og bompenge-vurderinger som viser at omkjøringsveien Åkra Sør-Veakrossen vil bli kostbar og innebærer en høy lokal bompengebelastning – både med dagløsning og eventuelt tunnel. Fylkestinget anbefaler at videre planlegging av en bompengepakke på Karmøy baseres på strategi-alternativ 3, med utvikling av dagens fv. 547. Fylkestinget legger til grunn at Karmøy kommune og fylkeskommunen fortsetter det politiske og administrative samarbeidet om planlegging av en ny bompengepakke». 
  • «Take away» fra møte Karmøy Næringsråd (KN) har hatt med leder av Samferdselsutvalget i Rogaland fylkeskommune (RFK) var ikke oppløftene mht. de omkjøringsvei-løsningene som fremmes.  

Vi har ikke klart å overvinne de regulatoriske utfordringene. Det er en realitet.  

Det er ingen i sikte som sitter i en besluttende posisjon som kan tenke seg å bruke politisk kapital på en omkjøringsvei. Om alternativ 1 er regulert betyr ingenting når løsningen krever en statsråd i Kommunal- og distriktsdepartementet som skal tilsidesette anbefalinger med «tommel ned» gitt av øvrige departement og underliggende etater. Løsningen har problemstillinger relatert til miljø/naturverdier/landbruk/grunneiere/Sivilombudet og har negativ samfunnsnytte. Dette gir ikke gode odds. Det er en realitet. 

Den langvarige «diskusjonen» beskrevet over har i lang tid satt hele prosessen med nødvendig prekær veiutviklingen i Karmøy i limbo. Det er en realitet. 

Vi stamper allerede i kø. Det er ingen tid å miste. Det er en realitet. 

I vedtatt samferdselsstrategi for RFK er det ikke lagt opp til bruk av ordinære fylkesveimidler i områder som er egnet for bompengeinnkreving. Disse midlene er forbeholdt området uten potensiale for bompenger. Det blir med andre ord bompenger i Karmøy. Det er en realitet. 

Ny bompengeinnkreving kommer i tillegg til nye bompengeinnkrevinger som f.eks. «bypakken» (for fastlandet i Karmøy og Haugesund), som vil koste 14 kroner per passering. Grunntaksten for omkjøringsvei-alternativene anslått til rundt kr 40-42. Grunntaksten for prosjekter langs dagens fv. 547 er anslått til kr 30 (for ønsket ambisjonsnivå hos KN). Det er i alles interesse, både for næringslivet og for samfunnet som helhet, å finne balansen mellom å frembringe inntekter for å finansiere veiinfrastruktur og å sikre at bompenger ikke blir en unødvendig byrde som hindrer økonomisk aktivitet og handel. Det er en realitet.  

Anbefaling 

Å nå velge alternativ 1 eller 2 synes å bli ytterligere årevis «ørkenvandring» med liten sannsynlighet for ønsket utfall.  

KNs anbefaling er å utvikle dagens fv. 547 (dvs. alternativ 3). KN har imidlertid ønsker om tiltak for dette alternativet som kan gi god trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Disse tiltakene tar bl.a. utgangspunkt i tidligere konsekvensutredninger og omfattende utredninger fra 2021-2023 gjort av Norconsult, Asplan Viak og COWI på bestilling fra RFK.  

Tiltakene er:  

  1. Alternativ omkjøringsløsning som pekt på av Statsforvalteren og ny tilkoblingsvei Varne-Tjøsvoll Øst for å bedre trafikksituasjonen i Åkra.  
  1. Nye kapasitetssterke rundkjøring(er) i (krysset ved Circle K Sevland og) krysset på Brekke for å bedre avviklingen og trafikksikkerheten.  
  1. Tiltaksforslag for Eide-krysset som foreslått av Norconsult.  
  1. 4-feltsvei fra Bygnes til Håvik-krysset (T-forbindelsen) som foreslått av RFK.  
  1. Ny vei fra Håvik-krysset (T-forbindelsen) til Helganesvegen (flyplassveien) – ref. brev fra Statsforvalteren om mulige løsninger. 

KN forutsetter at det for alle disse tiltakene etableres underganger som gir forbedringer i trafikkflyten og sikker ferdsel for gående og syklende inkludert nye gang- og sykkelveier. Avkjørsler til fv. 547 bør også i stor grad samles (og saneres) for å forbedre trafikksikkerheten for både kjøretøy og myke trafikanter. 

  1. Alternativ omkjøring som pekt på av Statsforvalteren og ny tilkoblingsvei Varne-Tjøsvoll Øst for å bedre trafikksituasjonen i Åkra  

Ny veiforbindelse fra Engvegen til Tostemvegen og ny rundkjøring i Åkra-krossen er under bygging og skal stå ferdig høsten 2024. COWIs til/fra-trafikkmatriser for Åkra har blitt brukt for å forutsi trafikkflyten og mengden på den nye veiforbindelsen. Estimert ÅDT på ny forlengelse av Engvegen er mellom 1600 og 2700, noe som vil avlaste fv. 547 med 1500 ÅDT.  

Norconsult anbefaler å forbedre sentrumsområdet ved å stenge krysset ved Åkravegen for å øke trafikkflyten og framkommeligheten for gjennomgangstrafikk og forbedre sikkerheten og fremkommeligheten for gående og syklende. Stenging av krysset nødvendiggjør omfordeling av trafikk. Dette kan også avlaste fv. 547. 

KN mener imidlertid at disse tiltakene ikke er tilstrekkelige.  

i) 

Det ønskes en alternativ omkjøringsløsning – se skissen.  

Statsforvalteren åpnet i 2010 for realisering av vei til Heia («alt. 4»). Når alle direkte veiløsninger fra Vea-krossen til Helganes ikke er gjennomførbare, bør det være greit å komme seg til Heia hvor det legges en kapasitetssterk rundkjøring.  

En omkjøring basert på alt. 4 har ingen høye miljø/naturverdier. Har knapt noen problemstilling med landbruk. Problemstillingene relatert til landbruk/grunneiere/Sivilombudet ligger fra Ådland til «Tilf. 2». Problemstillingene relatert til miljø/naturverdiene ligger i området fra Heiavatnet til Vea-krossen.  

Alt. 4 løser svært langt på vei Åkra-tematikken (sikrer myke trafikanter, skaper flyt i trafikken). Tilf. 2 er regulert. Strekket fra Håstø/sementstøperiet til og med tilf. 1 er regulert. Det som gjenstår å regulere er strekket fra tilf. 1 til Heia, men – som nevnt – alt. 4 er pekt på av Statsforvalteren flere ganger (sist i 2019), med støtte fra Miljøverndepartementet. 

Om en senere – dersom problemstillinger med landbruk/grunneiere/Sivilombudet lar seg løse – vil fremme Ådland til tilf. 2., så er intet «tapt» og mye «sunk». Det siste kan slå positivt ut i senere beregning av samfunnsnytte. 

KN mener denne alt. 4-løsningen må fremmes som om et delprosjekt i en bompengepakke for oppgraderinger av eksisterende fv. 547, da kostnaden på prosjektet vil falle dramatisk når nordre og søndre del faller ut. Samfunnsnytten vil sannsynligvis da bli positiv. Det gjør at kommunestyret kan velge bompengealternativ 3 i april, og starte opp arbeidet med reguleringer av prosjekter som kan forvente «medvind» hos politisk og administrativ ledelse i fylket og nasjonalt. 

ii) 

Det ønskes som en ytterligere forbedring en ny tilkoblingsvei Varnevegen – Tjøsvoll Øst (se innsirklet område i skissen) og opprustning av det interne veinettet.  

Tiltaket/tilkoblingsveien vil bidra til å løse Åkras trafikkutfordringer ved å gi direkte tilgang til +/-300 boliger på Tjøsvoll Øst uten å måtte kjøre via Åkra sentrum.  En realisering av ny vei på ca. 700 meter fra Varnevegen til Tjøsvoll Øst er en investering som kommunen bør vurdere å forskuttere gjennom utbyggingsavtaler.  En del av området er allerede regulert, og noe er forberedt for boligbygging i kommuneplanen.  
 

  1. Nye kapasitetssterke rundkjøring(er) i (krysset ved Circle K Sevland og) krysset på Brekke for å bedre avviklingen og trafikksikkerheten  

Dette fordi: 

  • Dagens løsning med X-kryss ved Circle K Sevland gir dårlig framkommelighet fra Vestre Veaveg med kødannelse i rushtiden. Krysset har kapasitetsproblemer (og utilstrekkelig geometri). Det bør vurderes om dette er nødvendig dersom i) og ii) over realiseres. 
  • En trenger på Brekke en bedre løsning inn mot bebyggelsene.   
     
  1. Tiltaksforslag for Eide-krysset som foreslått av Norconsult 

Eide-krysset står sentralt i å løse eksisterende trafikkutfordringer og forbedre tilkoblingen mellom Kopervik og omkringliggende boligområder. Etablering av en ny firearmet rundkjøring vil ha betydelige positive konsekvenser for trafikkavvikling.  

Det er strekningen fra Eide-krysset forbi Hydro-krysset til Håvik-krysset (T-forbindelsen) som gir størst trafikale forsinkelser på Karmøy. Derfor ønskes: 

  1. 4-feltsvei fra Bygnes til Håvik-krysset (T-forbindelsen) som foreslått av RFK. 

For å forbedre trafikkavviklingen ønskes også for: 

  • Bygnes-krysset – to felt fra industriområdet i vest. 
  • Gassco-krysset – ombygging til en 4-armet rundkjøring med en ny arm til Bygnes Nord. 
  • Håvik-krysset – en utvidelse med filterfelt og breddeutvidelse. 
     
  1. Ny vei fra Håvik-krysset (T-forbindelsen) til Helganesvegen (flyplassveien) – ref. brev fra Statsforvalteren om mulige løsninger 

Eksisterende vei fra Håvik-krysset til Helganesvegen har ifølge mulighetsstudiet for fv. 547 (18.11.2022) problemstillinger knyttet til begrenset plass til utvidelse, avkjørselssanering og bevaring av landbruksjord. 

Veien fra Håvik-krysset til Helganesvegen er viktig – og blir enda viktigere – i veisystemet. 

På Husøy er det flere viktige arbeidsplasser. En av disse er containerterminalen ved Haugesund Cargo Terminals, Husøy (HCT). Containerterminalen var i 2023 en større containerhavn enn både Bergen, Stavanger og Kristiansand. HCT er del av «comprehensive ports» i det transeuropeiske transportnettverket TEN-T. Dette omfatter på transportsiden infrastruktur (havner, veier, lufthavner etc). Dette skal omfatte infrastruktur av høy kvalitet. Transportnettet skal så langt det lar seg gjøre være interoperabelt innen hver transportsektor og fremme intermodalitet mellom ulike transportformer (vekselvirkning mellom transportformer). Transportnettverket skal omfatte hele EU, og forbinde sentrale og mindre sentrale deler av fellesskapets territorium med hverandre.  

HCT er direkte forbundet med Nordsjøen og har gode forbindelser til Europa, Storbritannia, Skandinavia og Baltikum.  

Ettersom Husøy er en av få Norske TEN-T havner (16) har å Husøyvegen (E134) blitt prioritert i Nasjonal Transportplan med «høy ramme» (fullfinansiert over NTP).  

Husøy-aktiviteten og HCT i særdeleshet bør imidlertid knyttes bedre til hoved-trafikkårene (E134 og E39). Dette er av svært stor betydning. Da må trafikken ledes til Håvik-krysset og T-forbindelsen. Da kreves bedre trafikkavvikling og trafikksikkerhet for myke trafikanter enn hva nevnte mulighetsstudie for fv. 547 legger opp til.  

KN ønsker en ny vei fra Håvik-krysset til Helganesvegen, hvor den vil koble seg til eksisterende infrastruktur ved flyplassveien. Denne har Statsforvalteren åpnet for i brev til Karmøy kommune av 8. januar 2020. Statsforvalteren åpner for realisering av veien som beskrevet i alternativ D3/D4 i illustrasjonen fra Statens Vegvesen, eller gjennom andre mulige løsninger.  

KN legger til grunn at den nye veien ikke forlenges nordover fra Helganes (flyplassveien), pga. jordvernet i området. En oppgradert kapasitetssterk rundkjøring i E134-krysset til Veldetun vil derfor være nødvendig. 

— 

KN ønsker at tiltak D (som RFK foreslår) og tiltak E (som Statsforvalteren åpner for) blir hovedprosjekter i en ny bompengepakke. Da kan vi ha berettiget forventning om fortgang. 

KN har også berettiget forventning om at «alle gode krefter» nå får ny Karmsund bru inn i Nasjonal transportplan. Brua har ikke nødvendig kapasitet med langt over 20.000 ÅDT, er utslitt og livsfarlig for myke trafikanter. 

For Karmøy Næringsråd 

Thor Otto Lohne 

Styreleder 

Hits: 1981

Del på: