Kor e alle heltene hen?

Sanger av Jan Eggum kan sette ord på «her og nå» status for hvordan næringsliv opplever hverdagen. «Blir ikkje varm av solstråler som falt i fjor» fra «Ryktet forteller». Rekordhøye energipriser, logistikkutfordringer i global handel, ikke tilgang på nok arbeidskraft. «Nødskrik fra et levende lik i et portrom» fra “Alarmen går”. Inflasjonsvekst. «Rock’n roll ble til vals» fra «Ja, så e det på’an igjen, på’an igjen». Pengepolitiske tiltak – rentene settes opp. «Livet blir et sjokk» fra «Mor, jeg vil tilbake». Tiden er forbi da penger var «gratis» og energipriser lave. «Kor e alle heltene hen?»

Karmøy Næringsråd har tilskrevet kommunestyret og bedt om at det «settes av penger» til næringsstøtte. Statlig strømstøtte til næringslivet «treffer» ikke alle virksomhetene. Det er urimelig å akseptere at disse som uforskyldt mister sin forsvarlige egenkapital og likviditet pga. mangedoblet strømpris ikke kan få hjelp. Karmøy kommunestyre vedtok 28.11.2022 og senere i budsjettvedtak 12.12.2022 en ordning med fond for næringsstøtte på 10 mill. kroner. Kommune adm. jobber nå med hvordan utdeling fra fondet skal foregå, og hvilke kriterier som skal legges til grunn. «Kor e alle heltene hen?». Kommunestyret skal ha takk for å være lydhøre og handlekraftig.

I en nylig «Energy Transition Norway»-rapport gir DNV sitt vurdering av hvordan vår energifremtid nå vil utspille seg. Økt kapasitet fra både vannkraft og landvind har resultert i 10 år med årlig nettoeksport av kraft. Nå anslås det betydelig mer kraftetterspørsel i Norge. Dette samtidig som vi har en uforandret strømproduksjon. Det gir et årlig netto energiunderskudd i perioden 2026 – 2030. Energiunderskuddet betyr at vi sannsynligvis vil ha netto kraftimport de fleste av årene. Det gir høyere priser. Derved mister en tilgang på rimelig og grønn kraft som er et konkurransemessig fortrinn som industrien historisk sett har hatt i Norge. Situasjonen kan kun forbedres ved å skape visshet om a) når strømproduksjonen igjen vokser raskere enn forbruket (som i realiteten blir etablering av havvindprosjekter), og b) at effektbegrensningene i strømnettet, også regionalt, vil bli fjernet. «Kor e alle heltene hen?». Heltene er vanskelig å få øye på.

Vel 40 % av europeisk gassimport har de siste årene blitt dekket av russisk gass. Å fase ut importen av russisk gass innen 2027, slik EU planlegger, vil føre til store endringer – ikke bare i Europa, men også globalt. På kort sikt vil russisk gass delvis bli erstattet av importert LNG og kull, kombinert med energieffektiviseringstiltak. Parallelt legges det planer for en enda raskere utbygging av fornybare energikilder. «Kor e alle heltene hen?». Formannskapet i Rådet for Den europeiske union går på omgang mellom de nasjonale regjeringene og overføres fra en medlemsstat til en annen hver sjette måned. Jozef Sikela er Tsjekkias næringsminister. Da Tsjekkia nylig holdt formannskapet var han leder for energiministerne i EU. Han satt rekorder i rask saksbehandling Han utviste usedvanlig handlekraft. Det er mye hans innsats at bl.a. at gasslagrene i Europa er rimelig fulle og at gasspriser og derav strømpriser har blitt mindre enn fryktet.

Hvis vi ser på den totale eksportverdien til norsk gass i 2022, vil denne ligge på rundt 1400 milliarder, noe som er rekordhøyt. Gjenværende ressurser, lave enhetskostnader, lav CO2-intensitet og en fleksibel infrastruktur gjør Norge til en konkurransedyktig leverandør. Basert på prognose må en stadig større del av produksjonen fra 2030 komme fra ressurser som ikke er påvist. Men uansett; gassproduksjon og -eksport vil kunne være omfattende. Vi må imidlertid ha i bakhodet at den europeiske energiomstillingen/politikken kan virke så godt at den på mellomlang sikt kutter forbruket så mye at behovet for norsk gass også går ned. Mer enn 90 prosent av all gass fra norsk sokkel går i rør til Storbritannia og EU. En trenger da alternativ. Norge vil ha rikelig med uutnyttede energiressurser, i form av både vind og (forventningsrett) gass, og det er usannsynlig at EU og Storbritannia vil være i stand til å dekke sine omfattende behov for fornybar kraft og hydrogen (som er en miljøvennlig energibærer) uten betydelig import. Norsk gass kan omdannes til «blått» hydrogen og eksporteres. Ved like subsidier som «grønt» hydrogen (der kraft fra vann, vind, sol omdannes) vil – ifølge DNV – blått hydrogen være like konkurransedyktig. Dersom Norge ønsker å opprettholde sin status som en viktig energieksportnasjon har landet mulighet til å eksportere mer kraft, samt grønt og blått hydrogen. (Eksportinntektene fra slik virksomhet vil imidlertid utgjøre vesentlig mindre tilleggsinntekter – dette må vi også ha i bakhodet.) «Kor e alle heltene hen?». Gassco jobber for tiden med mulighetsstudie om en norsk-tysk verdikjede for hydrogen. Noe av det som vurderes er rørtransport av hydrogen fra Norge til Tyskland. 13 selskaper deltar i transportdelen av studien.

Norge har klimamål som innebærer en utslippsreduksjon på 55 % innen 2030 sammenliknet med 1990-nivåer, samt en videre reduksjon ned mot netto null innen 2050. En stor del av Norges energiforbruk stammer allerede fra lavutslippskilder da det norske kraftsystemet er dominert av vannkraft. Det er dermed utslipp fra sektorer som vanskelig lar seg elektrifisere, slik som tungindustri, tungtransport, olje- og gassproduksjon og jordbruk, som må avkarboniseres dersom Norge skal nå sine klimamål. Uten aktive grep vil det for hvert år som går bli mindre sannsynlig at Norge når klimamålene sine. Enkelte av tiltakene vil bli upopulære. «Kor e alle heltene hen?». Disse er ikke populister.

Er det motsetning mellom materiell velstand og ren natur? Mellom økonomisk vekst og bærekraftig utvikling? Når man ser hvordan veksten i verden fører til økte utslipp av klimagasser og økt press på jordens ressurser, synes svaret å være «ja». Men nå kan det føres motargumenter. Den teknologiske utviklingen innebærer at vi kan produsere energi på renere måter enn før. I en nylig «Norge i morgen»-rapport har MCKinsey sannsynliggjort potensialet for et betydelig bidrag til fremtidig sysselsetting og verdiskaping fra mulighetsnæringer, enten det er snakk om «ny» energi (hydrogen, havvind, batterier, karbonfangst og -lagring) og «annet» (grønn maritim næring, industriell programvare, forbrukerplattformer, sirkularitet, havbruk, turisme). Dette er de fremtidsrettede næringene som i 2030 vil kunne skape om lag 210 000 nye arbeidsplasser og generere om lag 310 milliarder kroner i økt bruttonasjonalprodukt, på toppen av det vi forventer vil skje “uansett” fra næringer som allerede bidrar til norsk BNP. Disse 310 milliardene utgjør om lag 70 prosent av BNP-bidraget fra olje- og gassvirksomheten i 2020. «Kor e alle heltene hen?». Det er de i finansmarkedet som beveger seg inn i det grønne skiftet.

På vegne av Karmøy Næringsråd

Thor Otto Lohne

Styreleder

Hits: 112

Del på: