Gass, strømpris og refleksjoner

Refleksjon 1; FNs klimapanel lanserte den 28. februar 2022 andre del av den sjette hovedrapporten. Rapporten er skrevet av flere enn 700 eksperter fra 90 land, og er en gjennomgang av det viktigste kunnskapsgrunnlaget vi har om klima. Rapporten slår fast at verden er på vei inn i en klimakrise. Det slippes ut for mye karbondioksid (CO₂) som blir liggende som et tynt lag rundt jorda. Det gjør at varmen slippes ut litt saktere. Det gjør at klimaet endrer seg. Verden er nå 1 grad varmere enn den var på 1850-tallet, dvs. før vi begynte å bruke kull, olje og gass. 

10 år til med dagens utslipp så overstiger oppvarmingen 1.5 grader. Forsker og professor i Global Health, David Nabarro mener da at «vi vil bli syke på helt andre måter. Mangel på mat, vann og intense hetebølger vil kreve mange liv.» Fortsetter vi i samme utslippstempo som i dag, styrer vi mot en temperaturøkning på over 3 grader i 2100. Da mener Johan Rockström, professor ved Potsdam Institute for Climate at «en liten urban elite kan overleve utmerket i luftkondisjonerte veksthus på små kalotter på polene.»  

Klimavitenskap er en vanskelig øvelse. Det er ikke alt vi kan slå fast med sikkerhet. Men det er i lys av klimavitenskapens beste vurderinger vi må se vår egen produksjon og bruk av energi. 

Refleksjon 2; EUs plan for energiomstilling (Green Deal) har økt EUs importavhengighet. I 2020 var godt over halvparten av EUs energibehov dekket av nettoimport. EU er i hovedsak avhengig av Russland for import av olje, gass og fast brensel, etterfulgt av Norge for både olje og gass. EU la mye av energisikkerheten i hendene til President Vladimir Putin – nå betaler vi prisen! Denne vinteren vil også Norge stå i en krise mht. strømpris. Dette fordi vi er knyttet til en kraftbørs og energimarkeder som nærmest har sammenbrudd. Mer om dette nedenfor. 

Konflikten i Ukraina kan vare i årevis. Krigen kaster Europa ut i økonomisk nedsmelting. Vi har å ta inn over oss de prøvelsene det europeiske kontinentet står overfor. Uten tilgang på tilstrekkelig gass og elektrisitet kan industri bli avviklet i stor skala. I tillegg til utsyn om økende arbeidsledighet forringes også livskvaliteten. F.eks. har Tyskland annonsert at temperaturen på arbeidsplassene kommende vinter må senkes med to grader. Tilgangen på varmt vann skal rasjoneres. Offentlige varmehaller kan bli tatt i bruk for å unngå at de eldste og mest sårbare fryser i hjel i sine hjem. Lørdag 3. september var 70.000 mennesker på den gigantiske og symbolske plassen Václavské náměstí i Praha 2022. De demonstrerte mot de enorme energiprisene og vil ha slutt på sanksjonene mot Russland og slutt på støtten til krigen i Ukraina. Spørsmålet som allerede har meldt seg er hvor seig motstandskraften mot det russiske despotiet vil være i Europa om ikke energisituasjonen bedrer seg. Vi kan ha betydelig sosial uro i siktet. 

Det er også i dette lys vi også må se vår egen produksjon og bruk av energi. Vi er i sivilisasjonskrig. En krig vi ikke må tape. 

Refleksjon 3; Regjeringen ba i juli Statnett forklare begrensningene i strømnettet mellom nord og sør, effekten av utenlandskablene på strømpriser og hvordan forbruk og produksjon av strøm vil utvikle seg. Statnett forklarer prisforskjellene på strøm internt i Norge med begrensninger i nettet samt lavt tilsig i sør og mye vann i magasinene i nord. Statnett forklarer høye strømpriser med «ekstraordinære og midlertidige forhold» knyttet til reduserte russiske gassleveranser. Dette smitter over på norske priser gjennom våre 17 utenlandsforbindelser. De to nye kablene til Tyskland og Storbritannia har bidratt med 10 til 20 prosent av strømprisoppgangen i år. Statnett mener en hadde på forhånd nok kabler til at vi ville fått effekten av det som skjer i utlandet uansett. Norge har hatt forbindelser til utlandet siden 1960. 

Vi skal ha tillit til forklaringen. Men drøftingen og forklaringen er avgrenset. Det er virkningene av kraftbørsen vi sliter med. Kraftbørsen virker slik at en kjøper i EU som byr høyest for siste kilowattime bestemmer prisen for alle, også minstepensjonisten i et trekkfullt hus på en forblåst plass på Karmøy. I dag er alle europeiske kraftbørser knyttet sammen. Kjøpere av strøm i EU, Norden, Norge melder inn etterspørsel, mens selgere av strøm i EU, Norden, Norge melder inn tilbud, og hva de er villige til å selge kraften for. Produsentene som byr lavest – som oftest er sol- og vindkraft – får da produsere først. Deretter de som selger strømmen litt dyrere. Deretter de som selger strømmen enda litt dyrere og så videre til etterspørselen er dekket. Når etterspørselen er dekket, er det prisen de dyreste produsentene krever som blir markedsprisen og som alle må betale. For å dekke etterspørselen er EU er avhengige av å produsere strøm av gass. Når gassen er dyr, blir også strømprisen dyr.  

Det trenger ikke å være slik. Dette er politikk/regelverk/algoritme for omsetningen. Alternativ politikk/regelverk/algoritme må tre inn når energimarkeder nærmest har sammenbrudd. Det er denne erkjennelsen EU politikere nå har, og de leter etter løsning.  

Refleksjon 4; Vi er i fellesskap med mange hundre millioner borgere i EU. Våre nasjonale handlinger former bildet av oss i lang tid framover. 

Når «alle» vet at gassen må inn i strømproduksjonen, prises gassen deretter. Aldri før hadde Norge hatt så høye olje- og gassinntekter som i 2021. 832 milliarder kroner kom i retur for olje og gassen. I 2022 antar analytikerne av vi kommer til å tjene nesten dobbelt så mye.  

Enkelte EU-land har foreslått et pristak på gass, også fra Norge. En får imidlertid ikke mer gass om Norge selger billigere. Et pristak kan tvert imot kunne forsterke energikrisen da pristaket kan føre til lavere tilgang på flytende, nedkjølt gass (LNG), som Europa nå trenger mer av. Eksportørene (fra USA, Canada, Qatar m.fl) vil kunne selge LNG til en høyere pris andre steder. 

Det har – fra EUs og spesielt Tysklands side – vært toskeri å avvikle energikilder som atomkraft og kull uten en tilstrekkelig god plan for å erstatte disse energikildene med andre forsyninger enn nye gassrør fra Russland. Vind og sol er kraft som aldri alene vil kunne være en fullgod erstatning for grunnlast til husholdninger og næringsliv. Det er her grønt hydrogen av vind og batteripakker for lagring etter hvert vil bidra til regulering. Det gjør de ikke i dag. 

For EU er norsk gass nå blitt svært viktig for energisikkerheten. Gass er også et virkningsfullt klimatiltak. Det er fordi den raskt fortrenger langt mer forurensende kull. Norge bør planlegge for produksjon og transport av gass i et langt perspektiv.  Stabile økte gassleveranser er Norges viktigste bidrag til å hjelpe Europa.  

Refleksjon 5; Etter prissjokket det siste året har industriaktører og politikere vært bekymret for at Norge eksporterer for mye strøm, og for at elektrifisering i olje- og gassbransjen legger beslag på strøm som kunne vært brukt annerledes. Beslutningene om kablene og elektrifiseringen ble tatt for mange år siden, da det var ventet økt kraftproduksjon og varige kraftoverskudd. I 2013 ventet Statnett et kraftoverskudd på 5–15 TWh i 2020 og 2030. Nå sier Statnett at selskapet ikke forutså stansen i utbygging av ny vindkraft i 2019. I tillegg har elektrifiseringen av Norge vært mer omfattende enn det selskapet ventet for ti år siden. 

Selskapet sier nå at Sør-Norge kan få et kraftunderskudd fra 2025. Statnett ser for seg en periode på 5-6 år før havvind kan produsere hvor forbruket vokser raskere enn tilbudet av kraft. Dette er ikke bra. Kraftoverskudd og lave priser har tradisjonelt vært sett på som et viktig konkurransefortrinn for norsk industri. Det er viktig at aktørene i næringslivet tror på kraftoverskudd fremover for at de skal tørre å satse i Norge. Hvis ikke vil den minst lønnsomme industrien etter hvert flytte ut. Det kan bli mange tapte arbeidsplasser. 

Refleksjon 6; Kommuner, fylkeskommuner og staten eier samlet sett om lag 90 prosent av produksjonskapasiteten i landet. De rekordhøye strømprisene gir staten ekstraordinære inntekter, utover normalår, fra vannkraften på 70 milliarder kroner i 2022. Dette i følge Energi Norge. Sunnhordaland Kraftlag (SKL), som er våres kraftprodusent med Haugaland Kraft som 60% eier, har et halvårsregnskap før skatt på 1,7 milliarder kroner. Det er intet som er opplyst som gir grunnlag for å tro at resultatet for det halvåret vi nå er inne i blir mindre – tvert imot. Mao. kan en forvente et årsregnskap med resultat før skatt på minst 3,4 milliarder kroner. Dette skjer samtidig som både husholdninger og næringsliv roper etter hjelp for å komme seg gjennom vinteren. Stat og kommune tjener mer enn forbrukerne taper. Derfor er det mulig å kompensere forbrukerne 100 prosent, og likevel ha en netto igjen til det offentlige.  

Regjeringen har satt av tre milliarder til strømtiltak til næringslivet.  Dette er de viktigste tiltakene:

  • Direktestøtte: Bedrifter med strømutgifter på tre prosent eller mer av omsetningen kan få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre/kWh i oktober, november og desember.
  • Bedrifter som samtidig investerer i enøk-tiltak, vil kunne få dekket inntil 45 prosent av utgiftene over 70 øre/kWh.
  • Det gis enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden
  • Makstaket for støtte til hver bedrift er på 3,5 mill. kroner.
  • Ny lånegarantiordning: Staten garanterer for 90 prosent av beløpet i banklån til bedrifter med akutt likviditetsmangel som følge av strømprisen.
  • Regjeringen vil endre skattereglene for å forbedre tilgangen på fastprisavtaler.
  • Petroleumsutvinning og kraftintensiv virksomhet (bedrifter med strømforbruk som overstiger 100 GWh/år) vil ikke kunne få tilskudd under ordningen

Hva tenker eierne av Haugaland Kraft å gjøre? 

Dette dreier seg om å betale tilbake. Husholdninger og næringsliv på Vestlandet og Østlandet har betalt for EUs feilslåtte vurderinger mht. energikilder. Det har nå over altfor lang tid vært en omfordeling fra husholdninger og næringsliv til den norske stat og kommuner med kraftinntekter ettersom disse «håver inn» penger som følge av Putins krig og EUs feilslåtte vurderinger mht. energikilder. Det er denne omfordelingen som nå må reverseres. 

En avsluttende refleksjon; Norges brutto nasjonalinntekt (BNI) per innbygger er på litt over 700.000 kroner. Gjennomsnittet i Europa er på litt over 400.000 kroner. Vi bruker 0,25 % av BNI per innbygger på tusen kWh. I Europa generelt er tallet nærmere 1 %. Vi brukte 23.000 kilowattimer med strøm per innbygger i Norge i 2021. Snittet for Europa er på 7000 kWh. Norge brukte altså mer enn tre ganger så mye strøm per innbygger. 

Elhub publiserer nå månedlige tall for strømforbruk. Gjennomsnittsforbruket i husholdningene har i år gått ned 20 prosent sammenlignet med 2021 i NO2 (Sør-Norge), som har vært det dyreste prisområdet i år. Om dette betyr at vi heller tar på oss en genser enn å ha innetemperatur på 24 C er kanskje ikke tilfellet, men noe gjør husholdningene og næringslivet for å spare energi. Mye av dette er sikkert bra. Hvis det er noe verden ikke har råd til nå, så er det å sløse med energi. 

På vegne av Karmøy Næringsråd 

Thor Otto Lohne 

Styreleder 

Hits: 892

Del på:

Legg igjen en kommentar