17.08 satt ca 100 personer i storsalen, Katmøy kulturhus og hørte på 12 listetopper som snakker om hva partiene vil gjøre for å få fart på næringsutviklingen i kommunen.  

I forkant av innlegg fra listetoppene ble et ubehagelig «bakteppe» presentert. Karmøy har: 

• Svak befolkningsvekst. Vi hadde omtrent samme vekst som ellers i landet fra 2005 til 2014, men i de sju siste årene har veksten vært mye lavere. 
• Lavere sysselsettingsandel enn landsgjennomsnittet. Dette hvert år siden 2000 – kanskje lengre. 

• Dårligere utvikling av arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet de 2-3 siste årene. 

Grunnlaget for å hevde det ovenstående er en nylig regional analyse utført av Telemarkforskning.  

I sum viser datafangst og analyse at mye må gjøres for å skape arbeidsplassvekst og nye skatteinntekter for at kommunen skal bli god å bo i!  

Karmøy Næringsråd søker svar på hvordan de som skal styre kommunen har tenkt å legge til rette for at kommune blir mer attraktiv (pkt. 1 over), få flere i arbeid (ref. 2 over) og tilrettelegge for at vi kan få høyere utvikling av arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet (ref. pkt. 3). 

Paneldeltakerne/listetoppene ble bedt om å se forover (ikke forklar fortiden) samt spille hverandre gode. Det ubehagelige «bakteppet» fortjener dette. Paneldeltakerne leverte på denne «bestillingen».  

Karmøy Næringsråd skal ikke kaste noen terninger knyttet til innlegg og debatt, men ønsker allikevel å gi observasjoner/synspunkter som følger: 

• De unge kanditatene var offensive. Lover bra for det kommende kommunestyret. 
• Basert på innspillene kan en vanskelig forstå det annerledes enn at kommune adm. umiddelbart kan sette i gang å byggemodne de ledige næringsarealer i Næringsparken på Vea, på Storamyr i Skudeneshavn og på Bygnes. 
• Næringslivet må forholde seg til utsyn. Utsyn må basere seg på det faktum at Norge har forpliktet seg til klimamål som innebærer en utslippsreduksjon på 55 % innen 2030 sammenliknet med 1990-nivåer, samt en videre reduksjon ned mot netto null innen 2050. En stor del av Norges energiforbruk stammer allerede fra lavutslippskilder da det norske kraftsystemet er dominert av vannkraft. Det er dermed utslipp fra sektorer som vanskelig lar seg elektrifisere, slik som tungindustri, tungtransport, olje- og gassproduksjon og jordbruk, som må avkarboniseres dersom Norge skal nå sine klimamål. En må gjerne mene mye om dette, men når dette er utsyn med sannsynlighetsovervekt, så må kommunen legge til rette for mulig realisering. I det ligger å legge til rette for elektrifisering og løsninger for det øvrige.  I dette ligger å legge til rette for arealbruk.

I møtet fikk vi ikke tid til alle de tema som var planlagt. Vi vet også at mange i publikum ønsket å stille listetoppene spørsmål. Det ble derfor i plenum besluttet at vi før valget avholder en tilleggsdebatt. Det er vi Karmøy Næringsråd godt fornøyd med. Som sagt, det ubehagelige «bakteppet» fortjener dette. 

De områdene vi fikk debattert var primærnæringene. 

Fiskeri 

Geir Ove Vikshåland, leder av Karmøy Fiskarlag stilte spørsmålet «Hvordan kan våre lokale folkevalgte ledere bidra for å sikre den betydelige verdiskaping, sysselsetting og selvforsyningsgrad som fiskeriene bidrar med?»  

«Bakteppet» for dette spørsmålet er som følger: Starten på det som vil bli en ny norsk fornybarnæring rykker stadig nærmere. Norge har ambisjoner om å bli en ledende nasjon innen havvind, og målet er at produksjonen skal gå fra 0 til 30 GW innen 2040. Det største potensialet for utbygging av havvind i Norge vil måtte skje ved bruk av flytende vindturbiner – noe som ennå ikke er bygget ut i stor skala noe sted i verden. Det betyr at for å realisere Norges potensial innen havvind, kreves både teknologisk utvikling og innovasjon, i kombinasjon med erfaring med kostnadseffektiv utbygging og drift av vindkraft til havs.  Det fangstes omtrent 2,5 millioner tonn villfisk årlig i Norge. De viktigste kommersielle artene er torsk, hyse, makrell, sild, sei og reker. Flåten er variert i størrelse, driftsform og redskapskombinasjoner. Går det for fort? Har vi tilstrekkelig forskningsbasert kunnskap om konsekvens for havmiljø og fiskeri? 

Tenker at Geir Ove merket seg at mange av listetoppene sa seg enig at tilstrekkelig god kunnskap om effekter på havmiljø og fiskeri må til. 

Tilleggsopplysninger fra Karmøy Næringsråd er som følger: 

For å unngå konflikt har fiskeri- og havvindnæringene blitt enige om at følgende skal gjelde:  

• Utbygging av vindkraft i norske havområde skal bidra til å dekke samfunnets behov for fornybar energi, samtidig som en tar hensyn til miljø og fiskerinæring.   

• Vindkraft til havs skal ikke bygges ut i viktige fiske- eller gyteområder. Det skal også tas nødvendig hensyn til vandringsruter for viktige bestander.   
• Områder som er foreslått, og eller åpnet for utbygging av havvind må utnyttes best mulig. Både myndighetene og næringene må derfor helt fra start legge vekt på arealeffektivitet.  
• All utbygging av vindkraftverk til havs må bygge på tilstrekkelig god kunnskap om effekter på havmiljø og fiskeri.  
• Det må fra starten av være et statlig ansvar å stille klare vilkår, inkludert finansiell sikkerhet, som sikrer fjerning av vindkraftanlegg etter endt drift.  

Sammen er det laget en dreiebok – et oppslagsverk for når- og hvordan næringene bør ha dialog, involvere hverandre, diskutere og samarbeide ved ulike aktiviteter relatert til havvindprosjekter. Terje Eriksen (fra Syre) er styrmann og medeier i “Herøyfjord”, styreleder i Sør-Norges Fiskarlag og vara i Karmøy Næringsråds styre. Han har hatt en sentral rolle i arbeidet med dreieboken..  

Konsesjonsprosess for havvind i åpnede områder (Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord) er som følger: 

• Myndighetene (Olje- og energidepartementet, OED) gjennomfører prosess som sikrer at utviklere som får delta oppfyller krav og har kompetanse. Dette gjelder bl.a. fiskeri. Dette skjer i form av søknader om tildeling av område. Utviklere skal oversende slike søknader innen 1. november. 
• Når OED har valgt utviklere og tildelt områder, må utviklerne sende inn melding med forslag til prosjektspesifikt utredningsprogram. Her må en gjøre rede for hvilken kunnskap som eksistere, hvor det mangler kunnskap og plan for hvordan en vil forbedre kunnskapsgrunnlaget.  
• Departementet vil legge utredningsprogrammene ut på offentlig høring.  
• Etter at de prosjektspesifikke utredningsprogrammene så blir fastsatt av OED, har utviklerne to år på seg til å sende inn en konsesjonssøknad. Da har utviklerne gjennomført de prosjektspesifikt utredningsprogram. 

• OED vil legge konsesjonssøknadene ut på offentlig høring.  
• OED ser for seg en saksbehandlingstid for konsesjonssøknaden på om lag 1 år før de fatter konsesjonsvedtak. 
• Utviklerne skal så sende søknad om godkjenning av detaljplan til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innen to år etter vedtak om konsesjon.  
• NVE vil legge søknaden om godkjenning av detaljplan ut på offentlig høring. 
• Avslutningsvis vil så OED gjøre et vedtak om godkjent detaljplan. 

For de åpne områder har OED allerede utført strategisk konsekvensutredning. Denne har hatt sin høring. 

«It goes without saying» at fiskeriorganisasjonen vil være «på ballen» i disse 3 høringene. Med referanse til Geir Oves spørsmål, så er henstillingen at kommunen også er «på ballen» for å sikre tilstrekkelig forskningsbasert kunnskap om konsekvens for havmiljø og fiskeri.  

Landbruk 

Jon Helgeland Qvale, leder for Karmøy Bondelag innledet som følger: I Norge er bare 3 % av landarealet dyrka mark. Dette er mao en knapphetsressurs. Vi lever i ei tid hvor det er fare for nasjonal og internasjonal matvarekrise både på grunn av krig og klimakrise. Karmøy har vært en av kommunene i landet som har vært dårligst på jordvern. Karmøy Bondelag har i saker som berører jordvern vært kritiske lokale politikeres prioriteringer når det gjelder saker som omkjøringsvegen og motorparken. Jon hadde følgende spørsmål: Hvordan vil du og ditt parti arbeide for å styrke jordvernet i Karmøy kommune? Etter jordloven er det krav at dyrka jord skal holdes i hevd. Hvordan vil du og ditt parti jobbe for at Karmøy kommune både som grunneier og tilsynsmyndighet følger opp dette kravet? 

Tenker at Jon merket seg at mange av listetoppene sa seg enig å styrke jordvernet. 

Tilleggsopplysninger fra Karmøy Næringsråd er som følger: 

Forutsetningene for matproduksjon i Norge skiller seg mye fra de fleste andre land. Slik også i Karmøy. Primærproduksjonen i jordbruket er dyrking av gras og andre vekster. Et bærekraftig matsystem er å velge produksjoner som best mulig utnytter lokale ressurser og som fører til færrest mulig negative og flest mulig positive effekter for miljø, økonomi og sosiale forhold. Lokal produksjon av god kvalitetsmat bør i større grad profileres og verdsettes.  

På grunn av bruksstrukturen er Karmøyjordbruket preget av relativt få heltidsbønder. Likevel drives det store, effektive og fremtidsrettede produksjoner innen gris, eggproduksjon, grønnsaker, melk og storfe. Betydningen og ringvirkningene i det lokale næringslivet av disse jordbruksbedriftene er betydelig, men verdien i lokale foredlingsbedrifter er de senere årene kraftig redusert ettersom slakteri og meieri er blitt rasjonalisert og flyttet bort fra ytre Haugalandet.  

Husdyrgjødsel bør utnyttes i biogassanlegg i en lokal satsing slik at man gjør jordbruksproduksjon mer bærekraftig. Arbeid i regi av Karmøy Bondelag og Karmøy Næringsråd er igangsatt. Vi trenger noe støtte. 

Partiene må gjerne utdype på de debatterte tema i innlegg vi legger ut på vår hjemmeside og fb. 

På vegne av Karmøy Næringsråd 

Thor Otto Lohne 

Styreleder 

Views: 501