Maritime næringer utgjør en av Norges viktigste industrielle sektorer og representerer betydelige verdier for både økonomi og sysselsetting. Sektoren omfatter skipsbygging, skipsreparasjon, offshorefartøy, leverandørtjenester, maritim teknologi og maritim logistikk. Haugalandet er en nøkkelregion i Norge innenfor disse næringene, med strategisk nærhet til Nordsjøen som gir regionen unike muligheter innen både tradisjonell og grønn maritim industri.
Maritim verdiskapingsrapport 2025 gir en omfattende analyse av den norske maritime næringen, med fokus på verdiskaping, sysselsetting, eksport, lønnsomhet og utvikling i ulike fylker og segmenter.
Her er noen hovedpunkter fra rapporten:
Overordnede utviklingstrekk (2022–2024):
- Verdiskaping økte fra 187 mrd. NOK i 2022 til estimert 219 mrd. NOK i 2024.
- Omsetning steg fra 557 mrd. NOK i 2022 til estimert 624 mrd. NOK i 2024.
- Sysselsetting holdt seg stabilt rundt 82 600–86 700 personer.
- Eksport i 2024 er estimert til 330 mrd. NOK, hvorav rederiene står for ca. 215 mrd.
Segmentanalyse – rapporten deler næringen inn i fire hovedgrupper:
- Rederier. Størst i omsetning og verdiskaping. Offshore og deepsea har høyest lønnsomhet. 2024: 370 mrd. NOK i omsetning, 143 mrd. i verdiskaping.
- Verft. Økende ordreinngang og positiv lønnsomhet for første gang siden 2016. 2024: 29 mrd. NOK i omsetning, 7 mrd. i verdiskaping.
- Utstyrsprodusenter. Sterk eksportandel (74 %), høy lønnsomhet. 2024: 89 mrd. NOK i omsetning, 29 mrd. i verdiskaping.
- Tjenesteleverandører. Teknologiske tjenester og skipsfinansiering dominerer. 2024: 136 mrd. NOK i omsetning, 41 mrd. i verdiskaping.
Geografisk fordeling
Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal er de tre største fylkene målt i både sysselsetting og verdiskaping.
Segmentfordeling i Rogaland
- Rederier: 75 % av verdiskapingen, 50+ % av sysselsettingen.
- Tjenesteleverandører: 18 % av verdiskaping, 33 % av sysselsetting. Teknologiske tjenester er størst.
- Utstyrsprodusenter: 6 % av verdiskaping.
- Verft: 2 % av verdiskaping, 4 % av sysselsetting.
For Haugalandet (Haugesund og Karmøy) ser det slik ut:
- Haugesund. Sysselsetting: 2 820, Omsetning: 24,8 mrd. NOK, Verdiskaping: 13,3 mrd. NOK. Sterk rederibasert næring, særlig innen offshore og subsea (f.eks. DeepOcean).
- Karmøy. Sysselsetting: 1 890, Omsetning: 7 mrd. NOK, Verdiskaping: 1,8 mrd. NOK. Tjenesteleverandører dominerer, med selskaper som SEAM (systemintegrasjon og teknologi).
Muligheter
- Forsvarssatsing – bygging av marine fartøy gir store verdiskapingseffekter (opptil 85 mrd. NOK og 56 000 årsverk).
- Havvind og CCS – nye markeder gir vekstmuligheter for rederier, verft og utstyrsprodusenter.
- Grønn omstilling – etterspørsel etter nye fremdriftssystemer, energibærere og automatisering.
- Internasjonal eksport – norsk maritim teknologi og tjenester kan eksporteres til Europa, Asia og Nord-Amerika, særlig innen innovativ offshorelogistikk og – etter hvert – grønn skipsfart.
Trusler
- Geopolitisk uro – krig i Ukraina og uro i Rødehavet påvirker globale handelsruter og fraktrater.
- Høye renter og inflasjon. Demper investeringer og økonomisk vekst.
- Kapasitetsutfordringer. Globale skipsverft har begrenset kapasitet, noe som kan hemme nybygging.
- Strengere miljøkrav. IMO, EU ETS og FuelEU Maritime krever rask omstilling til lav-/nullutslippsløsninger.
- Avhengighet av olje og gass. F.eks. sårbarhet ved nedgang i sokkelaktivitet – høy utnyttelse av supplyskip kan snu raskt.
- Konkurranse fra utlandet – særlig innen subsea og systemintegrasjon.
- Rekruttering, utdanning og kompetanse.
Rrekruttering, utdanning og kompetanse
Rekruttering, utdanning og kompetanse er en trussel på grunn av:
- Aldrende arbeidsstyrke: Mange fagarbeidere og spesialister nærmer seg pensjonsalder, og det er ikke tilstrekkelig rekruttering av unge med relevant kompetanse.
- Kompetansemangel: Dette er blitt en høyteknologisk sektor som krever spesialisert arbeidskraft, og mangel på kvalifiserte ingeniører og teknikere kan begrense vekst. .Spesielt innen digitalisering og automatisering og grønn teknologi mangler det folk med riktig utdanning og erfaring.
- Lav attraktivitet blant unge: Maritim sektor oppfattes av noen som tradisjonell og lite synlig, noe som gjør det vanskelig å tiltrekke seg nye talenter.
- Utdanningstilbud: Det er geografiske og faglige gap mellom utdanningstilbud og næringens behov.
- Konkurranse fra andre næringer: Teknologer og ingeniører velger ofte jobb i IT, energi eller offentlig sektor fremfor maritim industri.
Hva er mulighetene?
- Styrking av fagutdanning og høyere utdanning: Samarbeid mellom næring og utdanningsinstitusjoner kan gi mer relevante og attraktive studier.
- Lærlingordninger og traineeprogrammer: Flere bedrifter tilbyr gode inngangsprogrammer, som kan styrke rekrutteringen.
- Kompetanseheving i eksisterende arbeidsstyrke: Etter- og videreutdanning innen grønn teknologi og digitalisering er i vekst.
- Regionalt samarbeid: Haugalandet har sterke aktører som kan gå sammen om felles rekrutterings- og kompetanseprosjekter.
- Internasjonal rekruttering: For enkelte segmenter kan det være aktuelt å hente kompetanse fra utlandet.
Maritime næringer på Haugalandet er en viktig drivkraft for teknologisk innovasjon, regional verdiskaping og sysselsetting. Samtidig står sektoren overfor trusler som global konkurranse, krav til grønn omstilling og behov for kompetanseutvikling. Regionen har imidlertid betydelige muligheter til å posisjonere seg som et ledende senter for både tradisjonell og grønn maritim industri, med særlig styrke innen offshoreleveranser og avansert teknologi.
Thor Otto Lohne
Styreleder
Views: 136