Datasentre er navet i den digitale verden. Vi trenger datasentre for:
- Vi produserer enorme mengder digitale data hver dag: bilder, videoer, dokumenter, sensor data, banktransaksjoner osv. Datasentre sørger for at alt dette kan lagres tilgjengelig og trygt.
- Datasentre gjør at bedrifter, apper og tjenester kan hente og bearbeide data raskt. Uten dem ville tjenester som nettsky, streaming, nettbank og e-handel fungere veldig tregt eller ikke i det hele tatt.
- Datasentre sørger for sikker lagring, kopier og gjenoppretting av data ved feil eller angrep, noe som er kritisk for både privatpersoner og bedrifter.
- Datasentre gjør det mulig å lagre og behandle stadig mer data når behovet vokser, uten at hver enkelt bedrift må bygge egen infrastruktur.
- Kunstig intelligens (KI), maskinlæring, IoT og smartby-løsninger krever store mengder datakraft og lagring – datasentre gjør dette mulig.
Kort sagt: uten datasentre stopper teknologi og moderne tjenester.
Datasenter i regionen
Datasentre blitt et kontroversielt tema mellom nasjonale ambisjoner og lokale interesser.
Green Mountain er en ledende datasenteraktør i Norge. Selskapet møter økende motstand i flere Rogalands-kommuner. I Sandnes ble planene på Vagle stoppet etter sterk lokal motstand, og i Strand har protestene samlet tusenvis. Også på Jæren har utbyggingsplaner skapt debatt, særlig knyttet til tap av natur og matjord. I tillegg er selskapet kritisert etter en alvorlig forurensningshendelse på Høg-Jæren. Hovedbekymringene handler om høyt strømforbruk, miljøbelastning og liten lokal nytteverdi.
Green Mountain har tatt steg ved å sikre areal i Haugaland Næringspark. Men foreløpig er satsingen i en tidlig fase — det gjenstår å se når byggeprosessen vil starte.
«Pro et contra» for datasentersatsing i Norge/Haugaland Næringspark
Pro:
- Datasentre er en forutsetning for den digitale økonomien, og må derfor plasseres på lokasjoner med optimale forhold for strømforsyning, kjøling og nettverk. Optimale forhold for strømforsyning betyr tilgang til stabil, kraftig og sikker strøm fra fornybare kilder.
- Datasentre styrker den digitale infrastrukturen og kan tiltrekke internasjonale teknologiinvesteringer og kompetansebedrifter.
- Datasentre skaper arbeidsplasser både under byggefasen og i drift, samtidig som de genererer ringvirkninger for lokale leverandører og servicebedrifter.
- De kan bidra til økte kommunale inntekter gjennom eiendomsskatt, gebyrer og avgifter, som igjen kan brukes til lokale tjenester og utvikling.
Contra;
- Høyt energiforbruk kan presse kraftsystemet og skaper usikker samfunnsnytte. Står den samfunnsøkonomiske gevinsten i forhold til de store ressursene datasentre legger beslag på? Investeringene gir i hovedsak inntekter til utbyggerne og noe skatteinngang, men det er omdiskutert hvorvidt verdiskapingen tilfaller lokalsamfunnet i tilstrekkelig grad sammenlignet med andre mulige næringsetableringer. Dette har skapt debatt om prioriteringen av kraftressurser i Norge.
- Det er betydelige CO₂-utslipp dersom datasentrene drives på ikke-fornybar energi.
- Når datasentre først er etablert, gir de relativt få faste arbeidsplasser. Etter byggefasen er det ofte kun snakk om titalls ansatte som driver drift, overvåkning og vedlikehold. Da kan det bli et sprik mellom forventningene til arbeidsplasser og den faktiske, langsiktige sysselsettingseffekten.
- Datasentre krever store arealer.
Mer om energiforbruk og CO₂-utslipp
På Haugalandet – og generelt i Norge – er situasjonen gunstig når det gjelder CO₂-utslipp, siden strømmen i stor grad kommer fra fornybare kilder, samtidig som det kjølige klimaet bidrar til lavere kjølebehov for datasentre.
Digitalisering og kunstig intelligens (KI) representerer en betydelig og ofte oversett miljøbelastning. Estimater antyder at internett og KI kan stå for 15–23 % av verdens energiforbruk innen 2040. Hvis fossile energikilder som kullkraft benyttes, kan dette medføre opptil 5,9 milliarder tonn CO₂ årlig – langt mer enn Norges totale utslipp og flere ganger global luftfartsindustri. Selv optimistiske scenarier med fornybar energi, som havvind, vil kreve hundretusener av turbiner for å dekke behovet.
Bak disse tallene ligger våre hverdagslige handlinger: hver e-post, streamet video, TikTok-innlegg eller WhatsApp-melding bidrar til økende energiforbruk. Datasentre bygger redundans, dupliserer servere og lagrer kopier globalt, mens KI-modeller krever enorme ressurser til trening og beregning. I tillegg driver bot-aktivitet og automatisering energibruken ytterligere opp.
Kort sagt: dersom etterspørselen etter datasentre og KI vokser raskere enn kapasiteten for fornybar energi, vil mange anlegg måtte baseres på fossil kraft. Uten en massiv satsing på fornybar energi vil veksten i internett og KI dermed ha stor belastning på miljøet.
Thor Otto Lohne
Styreleder
Views: 109