Hjernen vår er steingammel, og i steinalderen var det lurt å tenke mange bekymringstanker for å overleve. I løpet av en dag tenker vi tusenvis av tanker, så mange som 50 000. De fleste er ubevisste og automatiske. Hjernen er som en radio som snakker hele tiden. (Dette fra foredrag under «paraplyen» Robust Ungdom, Indre Østfold kommune.) 

På min interne radio prates det mye om energi. Dette er fordi pålitelig og bærekraftig energi til en overkommelig pris er svært viktig og også et av FNs 17 bærekraftsmål. Energi er i tillegg bestemmende for å kunne nå flere av de andre målene, som utryddelse av fattigdom, utryddelse av sult, godt helsevesen og gode utdanningsinstitusjoner. Men energi er en dyrebar ressurs, og det er miljøet som betaler prisen. All energiproduksjon har konsekvenser for miljøet. 

Som næringsaktør er de overordnede betraktningene som følger: Det er nærmest umulig å være optimistisk til kraftsituasjonen fremover. En er i Norge på hæla mht. energiproduksjon. Kraftmangel vil få konsekvenser generelt for næringsliv (og husholdninger). For lite strøm, både energi og effekt, vil føre til høye priser. Denne svake situasjonen peker imidlertid også på muligheter for næringsliv som driver med alt fra solkraft til CO₂-fangst, havvind og hydrogen. Hvis investeringene kommer, betyr det betydelige forretningsmuligheter og arbeidsplasser.  

Tanke 1; Løsning på høy strømpris er viktigere enn årsaken. Strømselgerne er nesten utelukkende offentlige eide. I gjennomsnitt koster det 12 øre å produsere norsk strøm. Den ekstreme profitten havner i (stort sett) i kommunalt eide kraftprodusentene, for så å bli tatt ut i ekstraskatt og ekstra utbytter til statskassen. Det er vanskelig å tenke seg at nordmenn generelt ønsker at norsk strøm, produsert ved norske kraftressurser for 12 øre per kilowattime, skal selges til egne innbyggere og arbeidsplassene med enorm offentlig profitt. Her trengs mer politisk handlekraft. 

Tanke 2; Verden vil bedras. Noen fører argumentasjon for at kraftunderskuddet som Energikommisjonen, Statnett etc. har anslått ikke vil oppstå. Disse må da legge til grunn at klimamålene ikke skal oppnås eller at næringsliv vil droppe investeringer/flytte produksjon fra Norge. Det kan bli dramatisk. 

Tanke 3; Noen punktutslipp bør av ulike “tungtveiende hensyn” få lov til å være punktutslipp og være en del av de 45 % som gjenstår når 55 % er kuttet. Slike hensyn kan f.eks. være Melkøya, Mongstad, Kårstø, enkelte olje- og gassplattformer. Dette med hensyn til bl.a. kraftbalansen i områdene.   

Tanke 4; Vi kommer ikke til å nå klimamålet basert på norsk energiproduksjon. Norges klimamål krever at de årlige utslippene av klimagasser kuttes til 23 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030, fra 49 millioner tonn nå. Politikerne har vært selektivt verbale om hva nødvendige klimatiltak vil kreve av strøm og nett. Saksbehandlingen av vindkraftverk på land ble stanset i 2019. Reelle og tilstrekkelige alternativer for ny nødvendig energiproduksjon i perioden opp til 2030-32 finnes ikke. Vi vil måtte importere strøm gjennom utenlandskablene. 

Tanke 5; Strømpriser forårsaket av kabler til EU har bidratt til skyhøye strømregninger og konkurser. Utenlandsforbindelsene ble bygget i stor grad for å hjelpe Europa med å nå sine klimamål (vannmagasiner som «grønne batterier»). Nå har vi fått en utilsiktet (får en anta) betydelig prissmitte og vi som nasjon strever selv med å nå klimamål. Utvekslingskapasiteten/bruk av kablene må reduseres betydelig dersom slik prissmitte skal unngås. Strømkablene til England og Tyskland gjør at Norge nå har importert tyske energipriser. Det har vært en sterk korrelasjon mellom prisene i Tyskland og NO2 (Sørvest-Norge). De høye og ulike prisene er en konkurranseulempe for næringslivet. At næringsliv (og husholdninger) i sør må dekke den aller største delen av regningen for utenlandskablene er svært urimelig, og vil kunne gå ut over både arbeidsplasser og velferd. Her trengs også mer politisk handlekraft. 

Tanke 6; Det synes uunnværlig at Norge fra 2027 må importere strøm for å unngå kraftunderskudd. Selv om tanke 5 er forlokkende, kan konsekvensen bli at «motparter» innfører lignende restriksjoner. Restriksjoner kan også være i strid med EØS-avtalen. 

Tanke 7; 420 milliarder kroner – det er mye penger. Et mål om 40 TWh ny kraft innen 2030 kan kreve 420 milliarder kroner i investeringer, anslår Pareto. Slik fordeler de investeringene som de mener trengs: kraftnettet – 160 milliarder kroner, solkraft 106 milliarder kroner, vannkraft – 87 milliarder kroner, vindkraft – 67 milliarder kroner. Det vil kreve enda større investeringer enn 420 milliarder for å gjennomføre det grønne skiftet. Blant annet etterspør Energikommisjonen også energieffektivisering på 20 TWh. 

Tanke 8; Vi må nå passe på at Norge ikke er på hæla mht. energiproduksjon lengre enn til 2030-32. Vekst gir vansker for havvind som skal komme 2030-32. Mens vindkraftverkene som ble bygd til havs for ti–tolv år siden var på 2–3 MW, er størrelsen økt mye – opp til +/- 18 MW. Det betyr høyere tårn, lengre vinger, og en større og tyngre nacelle (som har maskineriet i toppen av vindmøllen). På den ene side; At vindmøllene har blitt større, har gitt billigere strøm. På den annen side; Dette kanskje bare til et visst punkt. Fartøyer som brukes til installasjon, må for eksempel skrotes før tiden fordi de ikke er store nok. Dette kommer på toppen av trøbbel i leverandørkjedene og generell inflasjon.   

Tanke 9; En realitetsorientering – å produsere norsk strøm i fremtiden kommer ikke i gjennomsnitt til å koste 12 øre.  Med dagens priser er store deler av en utbygging i Norge av havvind avhengig av elementer av statsstøtte. En bør ha forventning om en fallende kostnadskurve for havvind som for vind på land.  

Tanke 10; Vi må få med oss gode klima nyheter. I følge Ember (internasjonal uavhengig tankesmie) har i EU i første halvår 2023 den fossile kraftproduksjonen fra kull og gass falt med 17 prosent (86 TWh). Det store kinesiske oljeselskapet Sinopec venter «peak demand» for bensin i inneværende år, to år før tidligere antatt, fordi elbilene overtar mer og mer av personbiltransporten i landet.  

En ny undersøkelse utført for NRK viser at klima har blitt mye viktigere for folk enn det var bare for noen måneder siden. Hjernen vår tenker mer negativt enn positivt helt av seg selv. Vi kan ikke noe for det. Meningsbrytning, mangel på løsninger, svikt i forventet handlekraft gjør folk redde, frustrerte, usikre, oppgitte, skuffet etc. Derfor er gode nyheter viktig å meddele. Skulle ønske media tok et større ansvar. 

Karmøy Næringsliv tar ikke stilling til om klimaendringene er menneskeskapt. Næringslivet i Karmøy (og ellers i landet) må forholde seg til nasjonale utsyn gitt av nasjonal politikk. Det er å ta klimamål på alvor. Det er å bidra til å finne løsninger på et stort kraftbehov.  

Tanke 11; Nytt kommunestyre må ha klart for seg hvordan det skal tilrettelegges for at de betydelige investeringene som følger av ny norsk energiproduksjon kan gripes av lokalt næringsliv.  Et proaktivt kommunestyre er å ønske. Å reagere og tilpasse seg først når noe har skjedd vil ikke være det beste. Enda verre vil det være å ha et bakstreversk kommunestyre.  

For Karmøy Næringsråd  

Thor Otto Lohne  

Styreleder 

Styreleder er engasjert i naturgasstransport (North Sea Infrastructure), havvind (Norsk Havvind, Skjoldblad), rådgivning (Borgland Advisory), rederi/ferge drift (Utsira), kulturminnebevaring/museum (Visnes) og gardsdrift (Avaldsnes). 

Views: 473