Energi til arbeid

Det er lagt frem ny stortingsmelding om hvordan Norge kan bruke sine store energiressurser til å skape vekst og nye arbeidsplasser under overgangen til et lavutslippssamfunn. Politikken for den langsiktige verdiskapningen fra norske energiressurser er i hovedsak basert på fire mål:

  1. Verdiskaping som gir grunnlag for arbeidsplasser i Norge
  2. Elektrifisering skal gjøre Norge grønnere og bedre
  3. Etablering av nye, lønnsomme næringer
  4. Videreutvikle en fremtidsrettet olje- og gassnæring innenfor rammene av klimamålene

Stortingsmeldingen skal behandles av Stortinget til høsten.

Her er en kortversjon.

Petroleumssektoren:
  • Det legges til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv, med tilgang på areal for å opprettholde leteaktivitet og finne nye ressurser.
  • Produksjonen vil bygges ned i takt med at ressursene uttømmes. Samtidig forventes etterspørselen etter fossilt brennstoff å synke som følge av en ventet omstilling i flere land for å nå klimamålene i Parisavtalen.
  • Videreføringen av petroleumspolitikken skal kombineres med flere tiltak for grønn omstilling. Blant annet skal klimarisikoen innarbeides i alle beslutninger om nye utbygginger av olje- og gassfelt.
  • Hovedvirkemidlene i klimapolitikken skal være kvoteplikt og Co2- avgift. Det er varslet at Co2-prisen på kvotepliktige utslipp fra olje- og gassutvinningen vil øke til omtrent 2000 kr per tonn innen 2030, målt i faste 2020-kroner.
  • I tillegg til kvote- og avgiftssystemet, forventes det at den største bidragsyteren til reduksjon i utslippene på norsk sokkel er mer bruk av “kraft fra land”.
  • Videre vil en få CO2-håndteringsprosjekter (fangst, transport og lagring)

CO2-håndteringsprosjekter:
  • Det åpnes for å tildele nye utnyttelsestillatelser til lagring av CO2 på havbunnen etter utlysning, dersom dette er ønskelig fra aktører.
  • Det vil ikke være aktuelt med direkte statsstøtte for nye prosjekter (som for Langskip-prosjektet). Nye CO2-prosjekter må konkurrere om støtte til investering og drift fra generelle støtteordninger som eksempelvis Enova.
  • Alternativer for statlig eierskap og skattlegging av CO2-lagring vil bli vurdert i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Fornybar energi:
  • Vannkraften skal bevares som en viktig bidragsyter til regulerbar kraft. Det påpekes i meldingen at de norske prisvariasjonene i 2020 og 2021 illustrerer at vannkraftens reguleringsevne ikke er utømmelig, verken i overskudds- eller i underskuddssituasjoner.
  • Det vil bli sendt på høringer endringer i reglene om elavgiftsfritak for forbruk av egenprodusert solkraft og en utvidet plusskundeordning.
  • Det vil fortsatt bli lagt til rette for utvikling av vindkraft på land.
  • En vil åpne for at selskaper kan så snart som mulig søke å utvikle havvind innenfor de åpne områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Havvind-utviklingen:
  • Kraften fra vindkraftanlegg til havs kan eksporteres til utlandet, tas til land i Norge eller være tilknyttet petroleumsinstallasjoner. Samtidig antydes at det kan være naturlig at produksjonskapasiteten vil måtte fordeles over flere innmatingspunkter og dermed flere forbindelser enn enten til Norge eller til utlandet.
  • Enova vil være subsidieordningen for flytende vindkraft til havs. Det vil bli vurdert nærmere hvordan en teknologistøtte til havvind eventuelt kan utformes og når i prosjektmodningsløpet støtten bør tildeles.
  • Det vil bli utredet og eventuelt foreslått nødvendige regler for effektiv tilgang til og bruk av nett til havs. Det skal tilrettelegges for samordning, med mulighet for nye tilknytninger og framtidige utvidelser av nettet.
  • Med dagens utsikter til kostnader og kraftpriser for havvind, legger regjeringen til grunn at det ikke vil være grunnrente over tid. Da er det ikke aktuelt å innføre grunnrenteskatt på nåværende tidspunkt, men det kan bli aktuelt senere.
  • Regjeringen vil vurdere adgangen til pantsettelse og eventuell opprettelse av et register for rettighetsstiftelser i anlegg for fornybar energiproduksjon med videre til havs.
  • En vil starte arbeid med å identifisere nye områder som kan være aktuelle for utbygging og deretter gjennomføre konsekvensutredning av disse områdene.

Hydrogen:
  • Det vil bli laget en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon, herunder sette krav til bruk av hydrogen i offentlige innkjøp.
  • Det skal etableres knutepunkter for forsyning av hydrogen til maritime og industrielle formål, som også vil bidra til forsyning av hydrogen til andre formål i geografisk nærhet..
  • Det vil bli vurdert ordninger med «Contracts for difference» rettet mot realisering av store industriprosjekter for storskala produksjon og bruk av hydrogen. (Dette er en subsidiemodell der både positive og negative avvik fra en på forhånd satt referansepris blir kompensert for.) Enova kan støtte norske prosjekter.
  • Det skal opprettes et FME (forskningssenter) for hydrogen og ammoniakk. Det skal dekke hele verdikjeden for hydrogen, inklusive sikkerhet og miljøaspekter.

Nettutvikling og virksomheter med behov for nettilknytning:
  • Det er satt ned et utvalg som vil utrede problemstillinger knyttet til utviklingen av overføringsnettet med tre overordnede tema: (i) tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg, (ii) prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av overføringsnettet i en tid med stor usikkerhet om forbruksutviklingen og (iii) mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt.
  • Det er stor pågang fra aktører med forbruksplaner. NVE vil fortsatt som hovedregel behandle søknader om nettilknytning i den rekkefølgen de kommer inn, men vil prioritere søknader som handler om forsyningssikkerhet, beredskapssituasjoner eller endringer i anlegg under bygging. Før konsesjonssøknad om nettilknytning kan behandles, må det aktuelle området som et minimum være avsatt til industri eller annet egnet arealformål i kommuneplanens arealdel, eller regulert til formålet.
  • Elektrifiseringsstrategien vil legge til rette for innføring av effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet, utredning av tariff for tilknytning til nettet, bedre utnyttelse av forbrukerfleksibilitet og ha en gjennomføringsplan for arbeid med driftskoordinering og digital informasjonsutveksling.

Energieffektivisering for bygg og industrisektoren:
  • En vil realisere et mål om 10 TWh energieffektivisering i eksisterende bygg innen 2030 og innføre en langsiktig strategi for energieffektivisering ved renovering av bygg.
  • NVE utvikler et nasjonalt varmekart som kan være til hjelp i arbeidet med kost-nytteanalyse. Varmekartet kan også gi innsikt til andre brukere om hvor det er potensielle avtakere av spillvarme, og hvilke spillvarmekilder som kan være tilgjengelige.
  • Enova sikter seg inn på å støtte senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon av løsninger og teknologier innenfor klima og energi som nærmer seg modenhet, men som fortsatt ikke er fullt utprøvd eller har fått fotfeste i markedet.
  • En vil sende på høring forslag som nevnt ovenfor for å tilrettelegge for solkraftproduksjon på bygg.

Thor Otto Lohne

Styreleder Karmøy Næringsråd

Hits: 288

Del på:

Forfatter: Thor Otto Lohne