Karbonfangst og -lagring (CCS) - Karmøy Næringsråd

Karbonfangst og -lagring (CCS) vurderes som viktig fordi det kan bidra til å løse en av de største utfordringene i klimapolitikken: hvordan redusere utslipp fra industrier og sektorer der utslippskuttene ellers er svært vanskelige eller dyre å få til. Her er hovedgrunnene:

Viktig for å nå klimamålene. FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale energibyrået (IEA) peker på at verden neppe når netto null uten CCS. Det gir fleksibilitet: andre utslippsreduksjoner kan ta tid, og CCS kan kutte der det er mest effektivt.

Utslippsreduksjon fra tung industri. Industriprosesser som sement, stål, kunstgjødsel og raffineri gir store CO₂-utslipp som ikke enkelt kan fjernes ved å bruke fornybar energi alene. CCS kan fange opp 90–95 % av CO₂-en som slippes ut.

Norge har store lagringsmuligheter på sokkelen (tomme olje- og gassreservoarer, samt saltvannsakviferer). Det gir en ny bruksverdi for geologiske data, olje- og gasskompetansen, rørledninger etc.

Langskip/Northern Lights

Langskip er Norges fullskalaprosjekt for CCS og omfatter fangstanlegg ved sementfabrikken i Brevik og avfallsforbrenningen i Oslo samt transport og lagring i Northern Lights. Regjeringen støtter prosjektet med rundt 22 milliarder kroner, og totalkostnaden er estimert til 34 milliarder kroner over ti år.

I september 2024 ble den kommersielle mottaks- og lagringsinfrastrukturen i Øygarden (Northern Lights) offisielt åpnet og klar til å motta CO₂. Den første fasen har en kapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂ årlig, og alle lagringsplasser er nå booket.

I mars 2025 fattet partnerne (Equinor, Shell, TotalEnergies) investeringsbeslutning for fase to – en utvidelse til minst 5 millioner tonn per år, med en investering på 7,5 milliarder kroner inkludert støtte fra EU (€131 millioner). Myndighetene har godkjent utvidelsen, og all nødvendig tillatelse for å injisere CO₂ i reservoaret Aurora er på plass.

Cementfabrikken i Brevik (Heidelberg Materials) har etablert Norges første industrielle CCS-anlegg i full skala. Dette anlegget fanger opptil 400 000 tonn CO₂ årlig, som blir fraktet med spesialskip til Northern Lights for lagring. Videre er alt net-zero-sement (evoZero) produsert i 2025 ved Brevik-fabrikken forhåndssolgt – en nyttig suksess for kommersialiseringen av CCS

Karbonfangstprosjektet ved Klemetsrud i Oslo blir verdens første fullskala CCS-anlegg på avfallsforbrenning. Hafslund Celsio gjenopptok prosjektet i 2025, med planlagt oppstart i 2029 og kapasitet til å fange rundt 350 000 tonn CO₂ årlig – tilsvarende nesten 20 % av Oslos fossilutslipp. Dette er avgjørende for at byen skal nå sitt klimamål om 95 % utslippsreduksjon innen 2030. Prosjektet mottar betydelig statlig støtte, i tillegg til bidrag fra Oslo kommune og Hafslund Celsio, og fungerer som et demonstrasjonsanlegg for hvordan CCS kan rulles ut på de over 500 avfallsforbrenningsanleggene i Europa.

Northern Lights inngikk verdens første kommersielle grensekryssende avtale om transport og lagring av CO₂ med Yara. De skal sende ca. 800 000 tonn CO₂ årlig fra sin ammoniakkfabrikk i Nederland, med oppstart rundt 2026

Stockholm Exergi har signert en 15-års kommerciel avtale om å sende opptil 900 000 tonn biogen CO₂ årlig til Northern Lights fra sitt bioenergianlegg i Stockholm, med forventet oppstart fra 2028.

Ørsted vil sende CO₂ fra to egne bioenergianlegg til Northern Lights for lagring.

Northern Lights er i aktiv dialog med flere andre store europeiske industrikunder som ønsker tilgang til CO₂-transport og lagringstjenesten.

Norge og Frankrike inngikk i juni 2025 en historisk avtale om grensekryssende transport og lagring av CO₂ — franske utslipp kan nå lagres i norske offshore-lagre gjennom Northern Lights

Northern Lights har etablert seg som en kommersiell og tverrnasjonal plattform for CO₂-transport og -lagring.

Relevant for Langskip/Norther Lights-historien er:

Tidligere gjennomførte prosjekter: Sleipner og Snøhvit har vært grunnlaget for norsk CCS-kompetanse. Sleipner var en banebrytende start i 1996. Equinor lagrer rundt 1 million tonn CO₂ per år i Utsira-formasjonen under Nordsjøen. CO₂ fra LNG-produksjon fra Snøhvit i Hammerfest separeres og injiseres i reservoar under havbunnen. Kapasiteten er ca. 0,7 millioner tonn CO₂ per år.

Forskning og testanlegg: TCM i Mongstad driver demonstrasjon og teknologiutvikling. Testanlegg for CO₂-fangstteknologier med amine og chilld ammonia-teknologi.

Kompetanse og koordinering: Aktiv innsats fra forskningsinstitusjoner og støtteordninger som CCUS Norway og Enova.

Dette er i emning

Per juni 2025 har norske myndigheter tildelt totalt 14 tillatelser for CO₂-lagring på norsk sokkel, inkludert én utnyttelsestillatelse og 13 letetillatelser. Disse tillatelsene er fordelt på flere aktører.I mars 2025 ble et nytt område i Nordsjøen lyst ut for CO₂-lagring, og seks selskaper har søkt om tillatelse til å utforske dette området. Dette viser at det er økende interesse for CO₂-lagring på norsk sokkel.

Spesielt ambisiøst er Smeaheia – et Equinor-styrt prosjekt for CO₂-lagring i Nordsjøen, med mål om å tilby en lagringskapasitet på 20–50 millioner tonn per år fra tidlig 2030-tall. Det vurderes både en 1000 km lang rørledning (CO₂ Highway Europe) fra Nordvest-Europa og en skipstransportløsning med landbasert mottak før intern overføring til reservoaret. Det er igangsatt detaljregulering i kommunene Øygarden og Alver for å lokalisere landanlegg for mellomlagring og transport, med beslutning om endelig lokasjon ventet i 2025. Geologiske tester er gjennomført, boring har fått tillatelse.

I haugaland Næringspark utvikler Horisont Energi CCS-prosjektet Errai, der en planlagt landbasert CO₂-terminal i næringsparken er sentral. Terminalen skal fungere som knutepunkt for fangst, mellomlagring og transport av CO₂ til offshore lagring. Selskapet har inngått en opsjonsavtale med Haugaland Næringspark og samarbeider med ECOLOG og Tata Steel Nederland om å etablere en norsk-nederlandsk CO₂-korridor som knytter europeiske utslippskilder til Gismarvik-huben. Errai har også som mål å betjene regionale industrikilder. Harbour Energy – som er partner i prosjektet – har søkt om CO₂-lagringslisenser, men har ikke fått tildelt noen ennå. Den videre utviklingen avhenger av finansiering, lisenser og strategiske beslutninger, og det er ikke publisert nye oppstartsdatoer etter 2023.

CCS på Haugalandet er ikke bare et klimatiltak, men også et strategisk næringspolitisk virkemiddel:

Skape nye arbeidsplasser: Utbygging og drift av CCS krever høyteknologiske tjenester innen boring, rør, prosess og drift – områder der Haugalandet allerede har sterke kompetansemiljøer.

Styrke konkurranseevnen: Industri som gassproduksjon, aluminium og andre sektorer møter stadig strengere klimakrav. Å kunne dokumentere lavest mulig utslipp kan være avgjørende for å vinne kontrakter. Haugalandets strategiske plassering mellom store kraftressurser og lagringsreservoarer i Nordsjøen gjør regionen til en naturlig CCS-hub.

Sikre eksisterende industri: CO₂-utslipp fra Kårstø gassprosesseringsanlegg, Hydro Karmøy og andre industrimiljøer kan ikke fjernes bare med elektrifisering eller fornybar energi. CCS gir en løsning for å redusere disse utslippene effektivt.

Norge har en unik posisjon innen CO₂-lagring, og Haugalandet må stå på for å sikre at regionen tar del i denne grønne omstillingen og de nye næringsmulighetene.

Thor Otto Lohne

Styreleder