Tidligere denne måneden kom en melding som viser regjeringens energipolitikk for arbeid, omstilling og trygghet i urolige tider. Meldingen er et tillegg til Stortingsmeldingen Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid, som ble lagt frem i juni i fjor. I disse meldingene som er lagt fram av hhv. Støre-regjeringen og Solberg-regjeringen fremgår at en ønsker å legge grunnlaget for en energipolitikk som skal gi rikelig og rimelig tilgang på kraft, videreføre en stabil olje- og gassproduksjon på norsk kontinentalsokkel og bidra til lavere utslipp av klimagasser. Energipolitikken skal også legge til rette for nye næringer og et grønt industriløft for blant annet havvind, hydrogen og CO2-håndtering.
Olje og gass; En skal legge til rette for at norsk kontinentalsokkel fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i en krevende tid. Derfor vil det fortsatt gis tillatelser til å lete etter olje og gass i nye områder. Dette skal ha et stabilt aktivitetsnivå med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind etc. Endring i aktivitet og stor aldersavgang gjør at næringen har behov for mange tusen nyansatte fram mot 2026- Dette viser ny rapport fra Norce. Særlig mekaniske fag og elektrofag vil få økt betydning etter hvert som elektrifiseringen av norsk sokkel og utbygging av havvind tiltar. Det gjør at næringen trenger nyansatte tilsvarende en fullsatt Brann Stadion fram mot 2026. Det skal støttes aktivt opp under et grønt skifte hvor utslippene fra sokkelen skal ned, og man bygger på kompetansen fra olje- og gassindustrien også innen nye næringsområder. Myndigheter og næringen skal jobbe for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050.
Havvind; En vil legge til rette for lønnsom produksjon av vindkraft til havs. Utsira Nord (som er dypt vann, flytene understell og mye ny teknologi og logistikk) vil få kvalitative kriterier. Dette betyr at de beste selskapene får bygge ut. I Sørlige Norsjø II (som er relativt grunt vann, bunnfaste understell og mer kjent teknologi og logistikk) vil det være auksjon. Det betyr at de med beste pris får bygge ut. (Disse må selvsagt også være teknisk kvalifiserte.) En vil arbeide for å effektivisere konsesjonsprosessen og korte ned tiden frem mot bygging av havvind, slik at de første havvindprosjektene kan være i drift før 2030. Nye tiltak som foreslås for å komme raskere i gang er f.eks. at myndighetene gjør forundersøkelser.
Vindkraft på land; Det vil bli åpnet opp igjen konsesjonsbehandlingen. NVE kan ta nye meldinger om vindkraft til behandling der vertskommunene samtykker til det. Regjeringen styrker kommunens rolle og vil stille strengere krav til konsesjonsbehandlingen, basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
Strømmarkedet; Stønadsordninger til husholdninger, frivillighet og landbruk blir forlenget. Det skal jobbes med konkrete tiltak som gi et bedre sluttbrukermarked og legge til rette for bedre fastprisavtaler til folk og bedrifter. Endringer av grunnrenteskatten er blant grepene. Husbanken vil fra 2023 få i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter.
Hydrogen; Myndighetene har ambisjon om å legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp for å dekke den nasjonale etterspørselen. De vil også bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa, blant annet gjennom å delta i relevante samarbeidsfora og -program for hydrogen, regelverksutforming for hydrogen i Europa som EØS-land, forskningssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for hydrogen. Det vil bli gjennomført en utredning av hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Statlig eierskap som virkemiddel vil inngå i utredningen. En vil legge til rette for etablering av samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen (som lages av gass), blant annet gjennom Gassco sin arkitektfunksjon, ved å tildele areal for CO2-lagring til interessenter med lagringsbehov.
Karbonfangst og -lagring (CCS); Langskip, som nå er under bygging, er en sentral del av regjeringens politikk for CO2-håndtering og del av Norges bidrag til å utvikle nødvendige klimateknologier. Det vil bli lagt til rette for ytterligere CO2-lagring på norsk sokkel.
Tilleggsmeldingen i energipolitikken legges fram i en tid preget av stor uro. I vinter har vi hatt skyhøye kraftpriser både i Norge og i resten av Europa. Siden har energimarkedene gått fra vondt til verre. Det er krise! Russlands militære invasjon av Ukraina og gasskutt til flere land gjør Norge viktigere som leverandør. Den statlige russiske energigiganten Gazprom har (i dag 27.04.2022) stanset alle leveranser av naturgass til Polen og Bulgaria. Trolig blir det økt kullbrenning i Europa som følge av stansen i russisk gassforsyning. Da er riktig å selge så mye gass som mulig til Europa. Man bør jo helst ikke bruke kull, det er den verste fossilkilden. Alt annet er bedre enn det, også gasskraftverk. Nå som Europa bygger opp sine gasslagre, bør norske selskaper forsøke å unngå nedetid i produksjonen i sommer. Det er også veldig viktig at Snøhvit-produksjonen kommer i gang igjen, og at den kan være med å bidra til økte gassleveranser fra norsk sokkel. Innen året er omme, vil norsk gass strømme til Polen gjennom rørledningen Baltic Pipe. Gassrørledningen på 800–950 kilometer skal frakte 10 milliarder kubikkmeter gass årlig fra de norske gassfeltene i Nordsjøen gjennom Danmark og videre til Polen.
Høyere energipriser gir mer penger i kassa til Norge, men for forbrukere og industrien kan det bli vanskelig. Det må vi i Norge løse gjennom omfordeling. AS Norge tjener masse penger, da har vi også mer penger å fordele, som med strømstøtten.
Thor Otto Lohne
Styreleder Karmøy Næringsråd
Views: 719
