(Litt kjedelig men obligatorisk lesing.)

Konklusjoner fra grafisk materiale fra Menon Economics

• Realinvesteringer = endring i ikke finansielle anleggsmidler fra år til år korrigert for avskrivninger og nedskrivninger
• Verdiskaping = lønnskostnader og driftsresultat, korrigert for avskrivninger og nedskrivninger

Private realinvesteringer i Haugalandregionen

(Haugesund, Karmøy, Bokn, Tysvær, Sveio, Suldal, Sauda, Utsira, Vindafjord, Etne)

• Samlede investeringer i næringslivet har variert mellom 4,5 til 9 milliarder kroner i året over perioden 2010-2018.
  • Investeringsnivået har vært om lag en fjerdedel av nivået i Stavanger- og Bergensregionen i perioden 2010-2018.
  • Samlede investeringer var lavere i 2017 og 2018 enn i toppåret 2016.
• I nesten alle årene siden 2010 er det investert mindre per sysselsatt i næringslivet enn i Stavangerregionen. Regionen ligger også marginalt lavere i investeringsnivå per sysselsatt sammenlignet med Bergensregionen og landsgjennomsnittet.
  • Unntak er årene 2010, 2014 og 2016, der investeringer per sysselsatt var høyere enn i Stavanger- og Bergenregionen, og i Norge som helhet. Grunnen til høye investeringer i 2014 er blant annet byggingen av skipet Normand Vision av Solstad. I 2016 er det store balanseendringer hos Haugelands Kraft Produksjon AS som slår ut på investeringsstatistikken.
  • I bunnårene 2013, 2015 og 2018 var investeringene per sysselsatt i underkant av 150 000 per person i snitt, mens det i toppårene 2014 og 2016 var omlag 250 000 per person.
• Næringene med størst investeringsaktivitet er petromaritim og bygg og anlegg. Disse næringene står for over halvparten av realinvesteringene i næringslivet i regionen.

Offentlige investeringer i Haugalandregionen

• Offentlige investeringer per innbygger vokste kraftig frem til 2009. Investeringene per hode dabbet litt av i årene etter finanskrisen, men vokste kraftig igjen i 2017 og 2018.
• Investeringer i helsetjenester per innbygger var relativ høye i perioden 2010 – 2012, deretter var de lave i perioden 2013-2016, før de har steget kraftig mellom 2016 og 2017.
• Investeringene i skole ligger under investeringene i Norge og skiller seg ut de siste åtte årene med laveste investering i skole per innbygger (unntak 2011).
• Gjennomgående har investeringene i barnehagesektoren ligget under landsgjennomsnittet.  Unntaket er 2013 hvor det ligger litt høyere enn landssnittet.
• Offentlige investeringer i bolig har vært jevnt over lavt i perioden, men med et betydelig oppsving siste to år.
• Offentlige investeringer i kultur og kirke ligger stort sett under nivået på landsbasis over perioden. 

Karmøy

• Private realinvesteringene per sysselsatt er høyere i Karmøy enn i Haugesundregionen som helhet i de fleste årene. Dette gjelder spesielt i 2014 og 2017 på grunn av høye investeringer av Solstad.
• Offentlige investeringer per innbygger er gjennomgående lavere i Karmøy enn i Haugesundregionen gjennom hele perioden.
• Innen helse og omsorg er bildet derimot snudd på hodet, hvor Karmøy kommune investerer mer per innbygger enn Haugesundregionen i mange år.
• Innenfor skole har investeringene per innbygger tatt seg opp de siste par årene, etter en periode mellom 2006 -2011 med lavere investeringer per innbygger enn Haugesundregionen.

Næringslivet i Haugalandregionen målt i verdiskaping

• Siden 2010 har verdiskapingen vokst med 10,5 mrd. Kroner.
• Målt i verdiskaping leverte bedriftene et resultat for 2018 som var marginalt høyere enn i 2017.
  • En årsak til oppgangen fra 2017 er at Equinor sin verdiskaping økte fra 3,2 mrd. kroner til 3,8 mrd. kroner
  • Den positive utviklingen ble delvis svekket av en nedgang i verdiskaping til Aibel AS med 500 mill. kroner fra 2,3 til 1,8 mrd. kroner i 2018
  • Deepocean Management AS økte verdiskapingen sterk fra 52 mill. kroner i 2017 til 275 mill. kroner i 2018
• Verdiskapingen i fire selskap utgjør nesten en femtedel av hele verdiskapingen i næringslivet i regionen

Sysselsetting i Haugalandregionen

• Totalt er det i overkant av 54 000 sysselsatte i Haugesundregionen, anslagsvis 40 000 av disse er sysselsatt i næringslivet.
  • Petromaritim næring sysselsetter klart flest i Haugesundregionen.
  • Aibel er den bedriften som sysselsetter flest i Haugesundregionen i 2018.
  • Multi Painting AS er den bedriften (utenfor olje og gass) med størst vekst i sysselsettingen de siste tre årene.
• Antall sysselsatte i reiselivs- og handelsnæringen har økt i perioden 2010-2018
  • Samtidig observeres en svak nedgang i sysselsettingen fra 2015 til 2018 i begge næringene. I samme periode har imidlertid verdiskapingen økt som tyder på at man evner å øke det næringsmessige overskuddet til tross for færre ansatte.
• Sammenligner man raten i antall nyetableringer i 2010 med raten i 2018 er veksten noe svakere (26 prosent) sammenlignet med Bergensregionen (30 prosent) og Stavangerregionen (29 prosent)
  • Her er det viktig å påpeke at det viktigste er hvor mange av etableringene som blir til levekraftige bedrifter over tid. Dette fanges ikke opp i denne «prosenten».

Sammendrag fra Telemarksforsknings’ regionale analyse Haugalandet

Næringslivet på Haugalandet har hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser enn næringslivet i resten av landet siden 2011. Det ble en vekst på 230 arbeidsplasser i næringslivet på Haugalandet i 2018, men denne veksten var betydelig lavere i prosent enn landsgjennomsnittet. En del av den lave veksten skyldes strukturelle forhold. Det har vært generell lav vekst i de bransjene som Haugalandet har mye av. Veksten i næringslivet på Haugalandet har også blitt svekket av at befolkningsveksten har vært lav. Arbeidsplassveksten i næringslivet var imidlertid mye svakere enn forventet i 2018, noe som indikerer at næringsattraktiviteten var negativ dette året.

Folketallet på Haugalandet gikk ned med 187 innbyggere i 2018. Haugalandet hadde et netto flyttetap til andre regioner i Norge. Mesteparten av dette flyttetapet kan forklares av at arbeidsplassveksten har vært svak, både på Haugalandet og i kommuner hvor befolkningen pendler til. Haugalandet har imidlertid svakere flyttetall enn forventet, gitt arbeidsplassveksten. Det tyder på at Haugalandet ikke har vært en attraktiv region å flytte til.

Scenariene viser at Haugalandet kan forvente vekst i folketallet de neste årene. Regionen har en forholdsvis ung befolkning og et positivt fødselsoverskudd. Hvor sterk befolkningsveksten vil bli, vil avhenge av hvor attraktiv Haugalandet greier å bli for næringsliv og bosetting.

Thor Otto Lohne

Styreleder Karmøy Næringsråd

Views: 257