Solstad Offshore – en revidert virkelighetsfortelling

Dette er stikkordene i medienes dekning av Solstad; krise, skip ligger i opplag uten arbeid, 30 milliarder kroner i gjeld, negativ egenkapital etc. Dette er ikke «fake news», men jeg mener medienes vinkling og doseringen ikke gir et riktig inntrykk av hva som skjer i Solstad.

Oljenedturen kom med et smell. Oppturen er mer lavmælt.

Norske offshorerederier (som de øvrige 1200 selskapene i den norske oljeservicenæringen) ekspanderte kraftig i årene frem til oljeprisfallet som startet sommeren 2014. Med lånte penger bestilt norske offshorerederier stadig større og dyrere skip.

I løpet av 2014 stupte oljeprisen fra over 100 dollar fatet til under halvparten. I januar i 2016 var den under 30 dollar fatet. Da hadde vi «alle» – ikke bare offshorerederier – i ti år levd i en tilsynelatende urealistisk verden. «Festen» hadde rett og slett vært for god til å være sann. Oljeprisfallet førte til at oljeselskapenes behov for skip ikke økte som forventet og at alle de nye skipene kom på markedet var det umulig å få leid ut på betingelser som var i nærheten av å betjene gjelden. Det må også nevnes at oljenedturen sendte ledigheten opp i 140.000 sommeren 2016. Ledigheten var under 90.000 våren 2014.

Nå er antall arbeidsledige tilbake på bunnivåene fra fem år tilbake. Lavmælte gladnyhetene fra næringslivet på Vestlandet kommet i en jevn strøm. Det lyses ut nye stillinger, selskaper har hentet inn gamle ansatte og antall skip i opplag går ned. Dette for å nevne noe.

Problemene er ikke over for Solstad.

Hovedproblemet til Solstad og de fleste andre offshore rederiene er at prisene for å leie skip er for lave og gjelden for høy, en kombinasjon som gjør at man sliter med å tjene nok til å dekke utgiftene til renter og avdrag. Det må ryddes opp. Både kreditorene og selskapet vet at en bedre balanse er viktig for å beskytte verdier og konkurranseevne. Derfor foregår forhandlinger om dette. I Norge er reglene rigide når det kommer til hvem som må godta gjeldsløsningene og hvordan de kan gjennomføres. Derfor tar dette mye tid. (Dette til forskjell fra noen av Solstads konkurrenter som er under den amerikanske gjeldsforhandlingsløsningen (Chapter 11) der man kan dele opp kreditorene og gi forskjellig behandling til forskjellige kreditorer, avhengig av deres plass i systemet. Dette åpner for langt større grad av skreddersøm når det kommer til hvilke løsninger som kan vedtas).

Hva skjuler seg bak de negative stikkordene i medienes dekning av Solstad? Hva er Solstad nå?

Siden oljenedturen startet, så er Solstad blitt en gigant og i særdeleshet også et globalt selskap.

  • I tillegg til Solstad-familien er to av Norges rikeste menn (Kjell Inge Røkke  og John Fredriksen) med på eiersiden.
  • Selskapet har en verdensomspennende virksomhet, med særlig fokus på Nordsjøen, Australia, Brasil, Sørøst-Asia og Afrika. Selskapet har kontorer i Aberdeen, Rio de Janeiro, Manila, Odessa, Perth og Singapore.
  • Selskapet har nesten 4000 ansatte.
  • Før oljenedturen hadde Solstad 40 skip. Nå har Solstad 135 skip. 95 av disse skipene ligger ikke i opplag.
  • Solstad er blitt den ledende internasjonale leverandøren av spesialisert offshore tonnasje til olje- og gassindustrien.
  • Rederiet har gått inn i fornybar-markedet, primært offshore vind. De er engasjert i store prosjekter og bidrar i geoteknisk arbeid samt kabellegging og såkalt «walk to work» tjenester. Her benyttes de samme skipene som benyttes til olje- og gassindustrien.
  • Rederiet har driften av 7 båter (og i tillegg 5 under bygging) som jobber i oppdrettsnæringen. Det er Movi (Marine harvest) som både er deleier og kunde for disse båtene.
  • Solstad tar miljø på alvor. De har utviklet eget system for å drive båtene smartere (Solstad Green Operations). I 2019 klarer de å redusere forbruket med 30.000 tonn. Dette utgjør en ca. 10% reduksjon av forbruket i flåten. Videre har de nå installert batteridrift på 7 skip, noe som tar ned skipets forbruk ytterligere.
  • Alt dette ledes fra Skudeneshavn!

Tenker at stikkordene mht. hva som skrives om Solstad snart er; rederiet som i oljenedturen ble en gigant, ledende leverandør, hjørnestensbedrift på Haugalandet, stor og viktig bedrift for Norge.

Lars Peder Solstad har stått i stormen lenge. Styret i Karmøy Næringsråd m.f. kunne i møte 2.12.19 med selvsyn registrere optimisme, positivisme og en leder med fokus på muligheter. Han står støtt i stormen.

Thor Otto Lohne

Styreleder Karmøy Næringsråd

Views: 5464

Del på:

Forfatter: Thor Otto Lohne