Når vi legger sammen verdien av alt som bygges, lages og selges i et land, får vi bruttonasjonalprodukt (BNP). Her er Norge langt, langt bak USA, Kina og mange andre. Hvis vi deler det på alle som bor i landet får vi det som kalles BNP per innbygger. Da rykker vi helt opp i toppen. Hvordan kan det ha seg? Det er «oljå». I tallene til SSB kan en se at fjerner vi olje og gass salg fra handelsbalansen vår, forsvinner hele overskuddet og vi går med handelsunderskudd mot utlandet. Da er vi ikke lenger blant de rike. Hva er konsekvensen? Politikere – nasjonale og lokale – ville ha betydelig mindre til velferdsstaten. Da må en si «nei» til mye til en befolkning som er vant med å få «ja» til mye. 

Det kan skje. Om ikke så altfor mange tiår må vi ha andre ting å leve av. «Oljå» varer ikke evig. Vår produksjon på sokkelen har passert middagshøyden.

Etterspørselen er også nødt til å avta skal verdens klimagassutslipp ned. Som vi ble påminnet av FNs klimapanels siste rapport i april – det haster å kutte utslipp, og vi er ikke i rute. Vi kommer sannsynligvis til å ha sprengt 1,5-gradersmålet allerede i 2035. Jo lenger vi venter, desto vanskeligere, dyrere og vondere blir det.

Mao. trenger vi å etablere annen form for verdiskaping for å løse samfunnets fellesoppgaver – både nasjonalt og lokalt. Dette grunnlaget må legges nå – også i Karmøy.

Mens vi i for stor grad venter og ser, legger EU og USA mye politikk og penger på bordet for å lykkes med å omstille sitt næringsliv. Det gjør de ikke fordi de er naive snillister med mye penger. De gjør det fordi de vil posisjonere seg og tjene penger på grønn industri, og er villige til å investere for å få det til. De har innsett at det grønne skiftet er ikke bare en stor utfordring, det byr også på muligheter.

For Norge er det grønne skiftet muligheter til å skape 200 000 nye jobber, ifølge Sintef. Digitalisering, klima og sirkulærøkonomi blir konkurranseparameter nummer én som alle må forholde seg til. Det vil foregå et skifte i hva folk jobber med og hvor.

Norge har flust med folk som mener det er best å vente og se. Enten er det for dyrt, for vanskelig, for usikkert eller noen andre kan gjøre det. Velg forklaring. Hvorfor er det slik? Tenker 1. avsnitt gir svaret – «problemet» med «oljå» er at den er så usannsynlig lønnsom, og at alle andre næringer måles mot denne.

Det er uunngåelig med debatt om nye, innovative teknologier og infrastruktur for kraftproduksjon, -lagring og grønn industri.  Det er bra. Konstruktiv meningsbrytning er viktig for gode beslutninger. Det er imidlertid avgjørende at vi ser forbi kortsiktige ulemper og ser langvarige, positive effekter. 

For Norges del handler det ikke bare om å sikre nok kraft til energiomstillingen vi må gjennom pga. klimamålforpliktelser. Det handler også – om vi vil – vår status som energinasjon. Handelsoverskudd mot utlandet gir bedre velferdsstat. Å bidra til å unngå dramatiske klimaendringer med tilhørende uforutsigbare konsekvenser er en åpenbar bonus.

Verdiskapingen som skal finne sted, skal bære velferdsstaten inn i fremtiden og sikre oss alle gode og trygge liv. Her skal vi ha forventninger til politikere – både nasjonalt og lokalt. Politikk er mer enn å fordele. Politikk er også å tilrettelegge for at vi har noe å fordele. Dette siste må få økt fokus – både nasjonalt og lokalt.

En kommunes hovedoppgaver er å løse lokale fellesoppgaver med utgangspunkt i lokale vurderinger og tilpasningsbetingelser. Disse oppgavene er grunnpilaren i det norske velferdssamfunnet. Dette er oppgaver som undervisning, helse og sosialtjenester, tekniske tjenester og kultur, og er rettet mot innbyggerne i kommunen. En kommunes hovedoppgaver krever god økonomistyring. Økonomistyring oppfattes ofte som synonymt med regnskapsanalyse, budsjettering, investeringskalkyler og andre tilsvarende metoder. Men dette er bare en del av sannheten. Det sentrale element i enhver form for styring er kvaliteten på de beslutninger som fattes. Styringssystemene gir nødvendig informasjon, men det er mennesker som tar beslutningene. I en kommune er dette å tilføre politikk. Politikk har vært, er og vil bli så viktig og meningsfullt som arbeid i dette livet blir.

Arbeid med politikk foregår nå som før og nokså likt i alle partier. Politisk interesserte har engasjement for samfunnet – et engasjement som strekker seg utover egen person. Rundt et bord diskuteres undervisning, helse og sosialtjenester, tekniske tjenester og kultur. Utkast til konklusjoner formuleres. Uenighet håndteres med å legge til kommentarer. Slik avveies interesser og en finne samlende løsninger som mange får eierskap til. Denne «brobyggingen» er kjennetegnet på godt politisk håndverk. Denne «brobyggingen» er kjennetegnet på et godt fungerende demokrati. Denne «brobyggingen» er også kjennetegnet på politisk arbeid i Karmøy kommunestyre. Det hender det kan gå ei kule varmt i Karmøy kommunestyre, men det er unntak.  Slik sett blir vi da minnet om at politikk er ingen søndagsskole for å sitere litt fritt fra Haakon Lie (har tatt bort banneordene).

11. september skal kommunestyrer og fylkesting over hele landet fylles opp på ny – med mange nye representanter. Lokalvalg er ikke som stortingsvalg – de er mer personlige. Det handler om lokale skoler, sykehjem, veibygging/bompenger, kulturhus og om ordførerkandidatene faktisk er trivelige og etterrettelige. 

Men det handler imidlertid om også mye mer. Det handler om denne verdiskapingen. Det handler om politikk som tilrettelegger for at vi har noe å fordele. Hvem som styrer, bestemmer om næringsbygg og boligprosjekter kan bygges, eller om de blir sittende fast i planleggingsstadiet. Selv når et område allerede er regulert, har et flertall makten til å omregulere. For alle kommuner er hovedregelen at det skal lages og vedtas en planstrategi senest ett år etter at et nytt kommunestyre er valgt. I lys av ny politikk og nye utfordringer, må politikerne avgjøre om den nåværende kommuneplanen holder mål, eller om den trenger endringer. Lokale politikere kan også ta beslutninger av nasjonal betydning gjennom arealpolitikk. Det gjelder industrisatsinger, anleggsutvikling og mye mer. For alle som ønsker å påvirke politikken er det viktig å se hvor mye makt som ikke er i Stortingets sal.

Opp mot valget har Karmøy Næringsråd et ønske om å få vite hva lokale politikere/politiske partier ønsker å gjøre mht. verdiskaping:

1. Hvordan gripe de industrielle mulighetene som oppstår som følge av det grønne skiftet for å skape et framtidsrettet og bærekraftig næringsliv? Hvilke forutsetninger har Karmøy/Haugalandet i omstillingen, og hvilken innsats må til for å realisere potensialet? Hvordan kan det tilrettelegges for at myndigheter og næringsliv drar i samme retning?
2. Karmøy kommune har ledige næringsarealer i Næringsparken på Vea, på Storamyr i Skudeneshavn og på Bygnes, men ingen er byggemodnet. Skal vi få til arbeidsplassutvikling og sysselsetning, så må vi som kommune stille oss bedre! Hvordan etablere gode lokaliseringsalternativer for å bygge verdiskapende virksomhet og arbeidsplasser. Hvordan sikre at hele kommunen tas i bruk og at også lokalsamfunn får bære- og vekstkraft.
3. Hvordan ivareta godt og bidra til utvikling av primærnæringene jordbruk og fiskeri.
4. Hvordan tilrettelegge for arbeidskraft som dekker kompetansebehov. I det ligger det bl.a. å svare på hvordan få til befolkningsvekst. I det ligger det bl.a. å svare på hvordan bedre bostedsattraktiviteten.

Politisk arbeid krever mot i tillegg til hardt arbeid. La oss høre meningene. Deretter vil vi kjøre debatt.

For Karmøy Næringsråd

Thor Otto Lohne

Styreleder

Views: 769