Klimaproblemet og norsk petroleumsaktivitet

Klimaproblemet handler i stor grad om hvordan fattige land kan oppnå en god økonomisk utvikling uten at utslippene av klimagasser fortsetter å øke.

Dette er «faktum»:

  • I 2050 anslås det at vi vil være nesten 10 milliarder mennesker – to milliarder flere enn i dag. Verden vil ha økende behov for energi. Hvor mye, og hvor stor andel av behovet som vil måtte dekkes av olje og gass, er usikkert.

  • Kull, olje og gass dekker i dag over 80 prosent av verdens energibehov. Hvis verden skal nå målene i Paris-avtalen, må utslippene av forbruket av fossile brensler, herunder olje og gass, reduseres.

  • Så langt har det vært vanskelig å få til tilstrekkelig store kutt av klimagasser globalt. Siden 1990 er utslippene tredoblet i Asia, mens de er redusert med 30 prosent i Europa. Økt kullbruk har stått for brorparten av økningen siden 2000. Samtidig som Europa jobber iherdig med å redusere bruken av kullkraft, blant annet ved hjelp av norsk gass, bygger Kina i øyeblikket 121 nye kullkraftverk.

  • Utbygging av alternative energikilder går ikke raskt nok, selv om de blir stadig mer kostnadseffektive. Sol og vind dekker fortsatt bare om lag fire prosent av verdens energibehov.

  • Utslippstrender for 2019 antyder imidlertid at det «grønne skiftet» er i gang, ledet av kraftsektoren. Globale energirelaterte CO2-utslipp flatet ut i 2019 og er nå om lag 33 milliarder tonn. Dette skyldes hovedsakelig en kraftig nedgang i CO2-utslipp fra kraftsektoren i land som defineres til å ha «avanserte økonomier». Dette takket være mer vind- og solenergi (130 million tonn CO2-utslippsbesparelser), bytte fra kull til gass (100 million tonn CO2-utslippsbesparelser) og høyere kjernekraftproduksjon (50 million tonn CO2-utslippsbesparelser). Dette sannsynligvis også som følge av svakere global økonomisk vekst.

    – CO2-utslipp i kraftsektoren i avanserte økonomier er nå på nivåer som ikke er sett siden slutten av 1980-tallet (da etterspørselen etter strøm var en tredjedel lavere).

    – Energirelaterte CO2-utslipp i EU i 2019, inkludert Storbritannia, falt med 160 million tonn. Produksjonen fra EUs kullkraftverk falt med mer enn 25%, mens gassfyrt produksjon økte med nærmere 15% og er større enn kull for første gang.

    – Energirelaterte CO2-utslipp i USA i 2019 falt med 140 million tonn. USAs utslipp er nå ned 1 milliard tonn fra toppen i 2000. Dette hovedsakelig takket være at kullfyrte kraftverk har møtt sterk konkurranse fra gassfyrt produksjon. (Trump kan gi løfter til kullindustrien, men det hjelper lite når gass, sol- og vindkraft er blitt billigere enn kullkraft. Dessuten er investorer opptatt av bærekraftige investeringer.)

  • Gass er verdens mest virkningsfulle klimatiltak. Det er fordi den raskt fortrenger langt mer forurensende kull. Gassen har spilt en nøkkelrolle i USAs og Storbritannias utfasing av kull. Nå kommer Tyskland etter.

  • Vår oljeproduksjon er stor nasjonalt, men begrenset i et globalt perspektiv. Norsk sokkel dekker i dag vel to prosent av verdens oljebehov og tre prosent av verdens gassbehov. Norsk olje- og gassproduksjon betyr langt mer for Norge enn den betyr for verden.

  • Norge står for vel en promille av verdens totale klimautslipp. Om vi stenger ned hele landet vil det ikke utgjøre noen stor forskjell for verden.

Dette er forventningsrett:

  • Mesteparten av grunnrenten av norsk sokkelaktivitet anslås realisert det neste tiåret. Med utgangspunkt i departementets framskrivning av statens netto kontantstrøm antas det at om lag 63 pst. av dette vil være hentet ut og overført til Statens Pensjonsfond Utland («oljefondet») innen 2030. Ytterligere 21 pst. hentes ut i løpet av det neste tiåret.

  • Det globale energisystemet er stort og komplisert og tar tid og store ressurser å endre. Det vil ta mange tiår før andre energikilder kan erstatte olje og gass. Dette selv om nye, renere teknologier blir konkurransedyktig og effektiviteten i energibruken øker. For å gi et perspektiv; I 2018 forbrukte verden 11,7 milliarder tonn olje. For å erstatte den energien samt den voksende energietterspørselen trengs 25 millioner vindmøller globalt innen 2050. Det er 2.200 vindmøller hver dag i 30 år.

  • Verden trenger selv uten vekst i etterspørselen etter olje massivt med investeringer i ny produksjon for å erstatte fallet i produserende felt. Til tross for hva man kan få inntrykk av har etterspørselen etter olje økt hvert år. Uten nye investeringer faller produksjonen fra dagens felt med om lag fire ganger norsk produksjon hvert eneste år.

  • Det vil være mye gass i energimiksen frem mot 2050. I 2-graders scenariet er den globale etterspørselen etter gass 8% til 10% lavere i 2050 enn i dag. Det betyr at til da skal det leveres 70.000 milliarder kubikk meter gass for å tilfredsstille etterspørselen. Dette må også komme fra nye kilder som ikke produserer i dag. Alternativet til at gass ikke evner å ta denne markedsandelen i energimiksen vil forventningsrett bli mer kull og olje. 70.000 milliarder kubikk meter – er det mye? For å gi et perspektiv; Det er 60% mer enn det som samlet er levert fra USA, Russland og Midtøsten de siste 35 årene. For å gi et annet perspektiv; Det er mer om lag 600 år med dagens produksjon fra norsk sokkel.

  • Det vil komme på plass en strammere klimapolitikk i EU med utvidet prising av utslipp av karbon for å gjøre det lønnsomt å ta i bruk nye løsninger. (Kvoteprisen har allerede økt, og det satses stort på investeringer i alternativ energi.) Når EU snakker om gass, så sier de to ting som i sum gir realiteten når det gjelder spørsmålet om klima og gass. På den ene siden vet EU at de må kutte klimautslippene, og de ønsker derfor å sende sterke signaler om at de også ønsker å kutte utslippene fra gass. På den andre siden vet EU også at de er helt avhengig av tilgang på nok energi, og det er da også derfor de inngår avtaler med blant annet Russland om for eksempel rørledningen Nord Stream 2, USA om LNG import, Norge og Danmark om Baltic Pipe.

  • Verden må forberede seg på og tilpasse seg til et varmere klima med den utslippsveksten vi har sett. Alvorlige konsekvenser av klimaendringene kommer stadig klarere til syne. Det kan gi brå skift i politikken.

Dette er synspunkter;

  1. Det haster med politikk for byrdefordelingen – ikke minst mellom modne industriland og fremvoksende økonomier.

  2. Det haster med politisk arbeid som må sette retning for markedskreftene på hele kloden. Dette gir løsninger som vil monne. Dette er kun mulig dersom en har funnet løsning på pkt. 1 over.

  3. Det må ikke gjøres til en konflikt der det å produsere olje og gass ikke er forenelig med god klimapolitikk. Skal en nå FNs bærekrafts mål som viser at økonomisk vekst, levestandard og bruk av energi henger nært sammen, så kan en ikke ha en slik konflikt. Det internasjonale energibyrået er tydelig på at verden kommer til å trenge olje- og gass i mange, mange år fremover, også innen rammene av Parisavtalen.

  4. Det er mange gode grunner til at Norge skal produsere denne oljen og gassen.

    – Gjennomsnittlig utslipp CO2 pr fat olje i verden er 18 kg. Gjennomsnittet i Norge er 8 kilo. Johan Sverdrup-feltet har utslipp helt nede på 0,7 kilo pr produsert fat olje. (Hadde all olje og gass i verden vært produsert med norsk utslippsnivå, ville klimagassutslippene fra produksjonsleddet globalt vært redusert med 700 millioner tonn årlig. Eller med mer enn 13 ganger Norges samlede utslipp.)

    – Som en følge av Norges ambisjoner om å kutte våre innenlands CO2-utslipp legges det nå ambisiøse planer om å elektrifisere sokkelen med strøm fra land, og også fra havvind.

    – Næringen har lang erfaring med fangst og lagring av CO2 gjennom Sleipner og Snøhvit. Det er kompetansen fra sokkelen som nå gjør oss i stand til å satse ytterligere på karbonfangst og lagring.

    – Det viser at det er et stort potensial for norske selskaper til å bidra med løsninger og teknologier globalt som øker energieffektiviteten og reduserer utslippene i produksjonen.

  5. Enkelte politiske partier i Norge gir uttrykk for at klimaproblemet og risiko som skissert ovenfor må ha som konsekvens at ingen nye område bør åpnes for petroleumsaktivitet og/eller en må endre skattereglene slik at selskapene får mindre fradrag for investeringer (slik at de leter og finner mindre olje og gass). Jeg mener dette er lite lurt.

    – Disse forslagene har som konsekvensen at Norge frivillig reduserer sin produksjon. At Norge frivillig reduserer sin produksjon, vil ikke påvirke etterspørselen i verden. Andre produsentland vil øke sin produksjon.

    – Effekten av et slikt tiltak vil være er at produksjon, verdiskaping og sysselsetting flyttes ut av Norge. Det vil undergrave lønnsomme arbeidsplasser over hele landet og gi drastisk lavere inntekter til velferdssamfunnet. Olje- og gassnæringen legger grunnlaget for 225.000 arbeidsplasser. Ingen andre næringer er i nærheten når det gjelder å bidra til finansieringen av velferdssamfunnet.

    – Samtidig vet vi da at utslippene fra produksjonen av olje globalt da med all sannsynlighet ville øke. Altså stort tap, ingen gevinst.

Thor Otto Lohne

Styreleder Karmøy Næringsråd

Hits: 429

Del på:

Forfatter: Thor Otto Lohne