Ser vi på ulikhet i inntekter «med bred pensel» er Norge likhetsorientert. Ser vi på ulikhet i formue er det annerledes. Norge har en formue ulikhet som er høy (høyere enn Storbritannia og Tyskland – noen hevder den er på nivå med USA).

Vi har fått en debatt om formuesskatten etter SalMars konsernsjefs uttalelser. Formuesskatten regnes ut ved at gjeld trekkes fra det man har i formue. Alle former for formue inkluderes, og i prinsippet skal man legge omsetningsverdien til grunn når man vurderer hvor mye et objekt er verdt.

(Noen) argumenter for formuesskatt

a) Betalingsevne; Har man en omfattende velferdsstat der alle får like ytelser, så må det omfordeles. «De med sterkest rygg skal bære den tyngste børa.»

b) Likeverdighet; Dersom alle skal sikres lik mulighet til å påvirke politiske beslutninger, kan det ikke tillate for store ulikheter. Med store ulikheter vil det være fare for at de mest velstående benytter sine økonomiske muskler til å oppnå politisk makt.

(Noen) argumenter mot formuesskatt

c) Skatteflyktninger og skatteunndragelser, Formueskatten gir insentiver til å flytte til andre land hvor formuesskatten er mindre eller ikke-eksisterende.

d) Bedriften tappes; Formuesskatt hindrer næringslivet i å skape nye arbeidsplasser. I stedet for å kunne reinvestere i nye maskiner og ny teknologi tappes bedriftene for ressurser. Skatten må betales også i år med negativt resultat, og dette kan, slå negativt ut for bedriftene.

e) Gir ulike konkurranseevne; Formueskatten har den effekt at nordmenn og utlendinger ikke konkurrerer på lik linje i oppkjøpssituasjoner av norske bedrifter.

Kommentarer til a). Inntektsbegrepet er ikke er godt definert for personer med høye formuer. De vil ofte ha en avkastning på sin kapital på 5–7 prosent per år, samtidig som de kan oppgi en del av dette som skattbar inntekt. Formuene vil derfor vokse fordi de kan spare størsteparten av avkastningen uten at det er ulovlig på noen måte.

Kommentarer til b). En person med formue på 10 millioner lider ingen nød, men har heller ikke så mye penger at han/hun kan bruke store summer på politiske innflytelse. Dette endrer seg dramatisk hvis personen har 10 milliarder kroner i formue. Med slike midler tilgjengelig vil kapitalinntektene alene være for høye til å kunne brukes opp gjennom vanlig personlig forbruk. Med slike formuer vil det i større grad være mulig å benytte pengene for å oppnå politisk innflytelse.

Kommentarer til c). Noen av de rikeste unndrar seg skatt ved å flytte penger til skatteparadiser. De argumenterer med at Norge er blant få land som har formuesskatt. Ser man på formuesskatten alene kan en slik innvending ha noe for seg. Men formuesskatten må ses som en del av en skattemessig helhet. Og i et slikt helhetlig perspektiv rangerer verdensbanken Norge som det tredje beste landet i verden når det gjelder skattevilkår for næringslivet (Agenda, 2016). Skatt er rett og rimelig når en har en bedrift i Norge som nyter godt av en arbeidsstyrke som er utdannet av fellesskapet, infrastruktur som er bygget av fellesskapet, handelsavtaler som er fremforhandlet av fellesskapet etc. Dette bør følgelig ikke ses på som et argument mot formuesskatt. Det bør heller ses på som et argument for at Norge trapper opp innsatsen mot skatteparadiser og for mer internasjonal skattekoordinering.

Kommentarer til d). Civita, NyAnalyse, BI har undersøkt uttak av utbytte fra bedrifter i Norge som har eiere i formuesskatteposisjon (norske eiere) og sammenlignet det med bedrifter som er eid av utlendinger. Undersøkelsen viser at a) i norske bedriftene blir det tatt ut nesten dobbelt så mye i utbytte som i utenlandskeide bedrifter og b) utenlandske bedriftene betaler mer selskapsskatt, noe som indikerer at de er mer lønnsomme. Når dette sammenstilles med svar på spørreundersøkelser i bedrifter er det sannsynlig at svarene stemmer med det observasjonen viser; Norske bedriftseiere i formuesskatteposisjon synes å ha tatt ut utbytter for å dekke formuesskatten. Med andre ord, selv om det formelt sett er riktig at skatt på arbeidende kapital er en personbeskatning, så betales den i praksis ved at eierne tar penger ut av bedriftene. Bedriften må gi utbytte til eieren og eieren må betale skatt på utbyttet (ca 32%). For å betale 1 million kroner i formuesskatt må derfor bedriften utbetale ca 1.4 millioner kroner i utbytte. Hadde bedriften beholdt pengene, ville egenkapitalen vært 1.4 millioner kroner større. Slik formuesskatten er innrettet, så synes den i realiteten å være en skatt på bedriftenes egenkapital. Egenkapital er viktig for å sikre bedriftens løpende virksomhet og avgjørende for å kunne investere i videreutvikling.

Kommentarer til e). Nordmenn får formuesskatt og må regne det inn i de avkastningskravene de har. Utlendinger må ikke gjøre det samme. De kan kjøpe en norsk bedrift, og betale mer for den, fordi de ikke betaler formuesskatt (som er en kostnad de slipper å ta hensyn til). 

Formuesskatten har overlevd åtte år med borgerlig regjering. Tenker det er fordi at dersom denne ble strøket uten at det ble gjort noen andre endringer, hva ville da være beskatning av de rikeste?

Skatt er et virkemiddel for å realisere velferdsstaten som et «rettferdig samfunn». Formuesskatten er ment å bekjempe stor ulikhet. Å ta stilling til skatt er imidlertid et komplekst spørsmål. Det krever at en vurderer et helhetlig bilde av skattepolitikken og økonomien. Det krever klarhet når det gjelder hvilke verdier/prinsipper en tar som utgangspunkt når en vurderer. Det krever innsikt i hvilke virkninger en skatt vil få. En prinsipiell tilnærming til likhetsorientering er ikke tilstrekkelig til å vurdere kutt i formuesskatten eller ikke. For å ta stilling må vi vite om skattekuttet vil bidra til å øke investeringene, føre til flere arbeidsplasser og andre spørsmål som faller innenfor økonomenes område. Denne typen spørsmål er det grad av usikkerhet om blant økonomer. Økonomene kan ikke gi oss entydige svar på virkningene. Økonomer kan heller ikke fortelle oss hva som er rettferdig. Diskusjonen om beskatning må i stedet ha en så bred og informert offentlig debatt som mulig.

Vi er i avslutningen av en pandemi hvor deler av næringslivet er påført tap. Vi er i en situasjon hvor næringsdrivende skal omstille sin økonomi til strengere klima- og miljøkrav med dertil økte kostnader. Næringsdrivende må gjøre nyinvesteringer skal det grønne skiftet bli realisert og nye norske arbeidsplasser skapes. Det er viktig at de næringsdrivende i denne situasjonen beholder sine verdier og at det også finnes store konsentrerte formuer som næringsdrivende kan møte investeringsutfordringer med.

Virkningene av formueskatten beskrevet i d) og e) er nok av mange vurdert «til å leve med» da likhetsorienteringen skal ha fortrinn. Men virkningen av d) er bedrøvelige for små og mellomstore bedriftseiere som «rammes» når skatten må betales også i år med negativt resultat. Jeg mener det ikke trenger å være «et enten eller». Tema innenfor formueskatt som å heve bunnfradraget og/eller skjerme beskatning av produksjonsutstyret vil kunne dempe virkningen. Virkningen kan også kanskje bedre dempes med andre virkemidler. Det er å ønske at dette kan finne sin løsning etter valget.

Thor Otto Lohne, Styreleder Karmøy Næringsråd

Hits: 914