Norge har forpliktet seg til store klimakutt og biogass vil kunne bidra til å komme raskere i mål. I tillegg er biogass sirkulært, bærekraftig og ansvarlig.
I 2021 var det 50 biogass anlegg i aktivitet i Norge, bl.a. 12 anlegg for husdyrgjødsel og fiskeslam. Det er ingen husdyrgjødsel-og fiskeslamanlegg i Karmøy selv om det kan synes å være et grunnlag.
Biogass er miksen av gasser som dannes når organisk materiale brytes ned av mikroorganismer i oksygenfritt miljø. Biogass består i hovedsak av metan og CO2. Ved forbrenning dannes CO2 og vann. Siden råstoffet kommer fra biologisk materiale regnes forbrenningen som CO2-nøytral da denne går inn i det naturlige CO2-kretsløpet.
Biogass (metan ++) kan utnyttes til å produsere strøm, varme og drivstoff.
Etter at mikroorganismene har gjort jobben sin og produsert metan, sitter man igjen med et organisk materiale der innholdet i den opprinnelige massen er omtrent halvert, mens innholdet av andre næringsstoffer (enn metan) er bevart så å si i sin helhet. Denne næringsrike massen/bioresten egner seg som gjødsel og kalles biogjødsel. Bioresten som produseres kan ha en flytende konsistens, ganske lik tynn husdyrgjødsel (blautgjødsel). Den kan spres med samme utstyr som brukes til blautgjødsel.
Noen viktige råstoff (substrater) for biogass-/biogjødselproduksjon er:
- husdyrgjødsel
- fiskeslam
- matavfall
- avløpsslam
For at biogass/biogjødselproduksjonen skal være sirkulær må alle næringsstoffene i biogjødselen utnyttes til ny matproduksjon. Utnyttelse av bioresten som biogjødsel i landbruket er m.a.o. avgjørende for en bærekraftig biogassproduksjon.
Når husdyrgjødsel blir brukt i produksjon av biogass reduseres lagringstid av gjødsla, og dermed reduseres utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager. Dette er også viktig i et klimakutt perspektiv.
Verdikjeden til biogass er omfattende. For å produsere biogass må mange ulike næringer samarbeide. Dette utfordrer vår tradisjonelle oppfatting om at én næring styrer egen verdikjede.
Derfor dette innlegg. Karmøy Bondelag har kontaktet Karmøy Næringsråd på tema. Vi er bedt om å sondere om a) kan være interesse hos de som har fiskeslam og kanskje matavfall og b) om det kan være interessenter som vil kunne bidra til realisering. (Avløpsslam øker kompleksiteten, så det tar vi ikke med).
Dette er en henstilling å ta kontakt i løpet av 2-3 uker om en er i en av disse to kategorier. Skulle det være tilstrekkelig grunnlag og interesse, så er neste steg en litt grundig mulighetsstudie.
På vegne av Karmøy Næringsråd
Thor Otto Lohne
Styreleder
Views: 722
