Apotekvirksomheten i Norge er designet for å sikre tilgang til medisiner for befolkningen, samtidig som det opprettholder høy kvalitet og pasientsikkerhet. Apotekene er en viktig del av helsevesenet, med fokus på riktig medisinbruk, legemiddelgjennomganger og rådgivning om helse.
Apotekene er strengt regulert av apotekloven og legemiddelloven, og priser på legemidler er i stor grad kontrollert av myndighetene. Markedet domineres av store kjeder som Apotek 1, Vitusapotek og Boots Apotek, men det finnes også uavhengige apotek.
Det med legemiddelgjennomganger er betydningsfull – mer om det nedenfor.
Kinapolitikk 5/5-25
Trump har hevet tollene på kinesiske varer med opptil 145 prosent, og Kina har svart med tilsvarende tollsatser. Begge parter ser nå ut til å være ute etter å avspenne handelskrigen, som kan svekke økonomisk vekst. Kina vurderer å tilby samarbeid med USA om å bekjempe fentanylstrømmen, noe som kan være et steg mot å redusere tollene. Kinas innenriksminister, Wang Xiaohong, har bedt om klarhet i USAs forventninger, noe som kan indikere at fentanyl-samarbeid kan legge til rette for et mykere handelsforhold.
Hvorfor er dette utslagsgivende? Fentanyl er et syntetisk opioid, 50 ganger sterkere enn heroin og 100 ganger sterkere enn morfin. Utviklet på 1960-tallet som smertestillende, har det blitt en sentral del av narkotikakrisen i USA. I 2022 døde over 70 000 amerikanere av overdoser knyttet til fentanyl, som også påfører det amerikanske helsevesenet en kostnad på 107 milliarder dollar, med en samlet økonomisk innvirkning på 2,7 billioner dollar i 2023.
Huntington som et symbol på opioidkrisen. Tenk på Huntington, West Virginia, en by med 45 000 innbyggere, som et bilde på den amerikanske opioidkrisen. Byen fikk nasjonal oppmerksomhet etter at narkotikamisbruket økte dramatisk som følge av økonomisk nedgang og høy arbeidsledighet på 1990- og 2000-tallet. I august 2016 overdoserte 26 personer på én dag – flere av dem på fentanylblandet heroin. Ambulanser kjørte i skytteltrafikk, og skoler måtte trene lærere i livreddende førstehjelp. Sykehuset opprettet egne avdelinger for nyfødte med abstinens. Kriminaliteten økte kraftig, og Huntington ble et «wake-up call» for hele nasjonen.
Hvordan startet opioidkrisen? Opioidkrisen begynte på 1990-tallet, da farmasøytiske selskaper, særlig Purdue Pharma (eid av Sackler-familien), aggressivt markedsførte OxyContin som et trygt og lite avhengighetsskapende legemiddel. Dette førte til massiv avhengighet blant pasienter, og da resepttilgangen ble strammet inn, vendte mange misbrukere seg til heroin. Rundt 2013 begynte ulovlig produsert fentanyl å erstatte heroin – med katastrofale konsekvenser.
Fentanylets illegale produksjon. Det meste av fentanylet som smugles inn i USA produseres i dag i Mexico, spesielt i delstatene Sinaloa og Baja California. Her opererer store karteller som Sinaloa-kartellet og CJNG (Cártel de Jalisco Nueva Generación). Kartellene får kjemikaliene de trenger fra Kina og smugler de ferdige stoffene over grensen til USA.
Opioidkrisen og politikk. I 2017 erklærte Trump opioidkrisen som en nasjonal nødsituasjon og behandlet fentanyl som et helse-, økonomi- og sikkerhetsproblem. Han knyttet krisen til innvandringspolitikk og brukte behovet for å stoppe fentanyl som argument for grensemuren mot Mexico. Trump foreslo dødsstraff for narkotikasmuglere og spesialstyrker mot kartellene, samtidig som han la press på Kina, som i 2019 innførte et fentanyl-forbud. Håndhevingen ble ansett som utilstrekkelig av USA. Biden-administrasjonen fortsatte presset på Kina og Mexico, men fokuserte mer på helsehjelp og samarbeid. Det er en utbredt politisk enhet i USA om at fentanylkrisen må løses, og at de største problemene ligger i produksjonen av fentanyl i både Kina og Mexico samt de illegale narkotikakjedene/kartellene.
Rus og rock på 70-tallet
Det er en utbredt oppfatning at mye av musikken fra 1970-tallet ble laget under ruspåvirkning, og det er delvis sant. Mange artister utfordret musikalske normer og utforsket nye uttrykk, og stilarter som psykedelisk rock, progrock, disco og tidlige hip-hop utviklet seg. Mange har senere tatt avstand fra – eller reflektert kritisk over – denne perioden.
Ozzy Osbourne, kjent som «The Prince of Darkness» og medlem av Black Sabbath, har vært åpen om sitt rusmisbruk. Etter flere rehabiliteringsperioder er han blitt en talsmann for rusavvenning og har delt sine erfaringer fra de mørkeste tidene i livet. Han sliter fortsatt med noen mentale og fysiske konsekvenser.
Mick Jagger og Keith Richards fra fra The Rolling Stones har begge hatt en narkotikahistorie, men har distansert seg fra den livsstilen. Richards har sagt at han ser tilbake på den som et resultat av å være ute av kontroll, men er glad for at han fortsatt kan leve et fullt liv med karriere og familie.
Fleetwood Mac, spesielt under innspillingen av Rumours (1977), var sterkt preget av rusbruk. Medlemmer som Stevie Nicks og Lindsey Buckingham har senere reflektert over hvordan misbruket påvirket både deres liv og musikk. Nicks har uttrykt takknemlighet for å ha kommet seg ut av rusmisbruket før det ødela henne og advarer nå unge mot farene.
David Bowie, kjent for sin eksperimentering med rus, har også vært åpen om hvordan det nesten ødela hans helse og karriere, og han la vekt på rusavvenning på 80-tallet som en del av hans vekst.
Elton John i sin selvbiografi *Me* (2019), beskriver hvordan han innså at han måtte slutte med rusmidler for å redde livet sitt, og han har siden blitt en talsmann for rusavvenning.
Disse musikalske heltene har, gjennom sine erfaringer og offentlige innrømmelser, blitt viktige stemmer i debatten om rusmisbruk. Deres historier har vært med på å demystifisere den romantiserte og glamoriserte oppfatningen av rusbruk i musikkindustrien, og de har vært med på å vise hvordan rusmisbruk kan ha alvorlige konsekvenser både personlig og profesjonelt. Etterpåklokskap er som kjent den mest presise vitenskapen.
Views: 65