Et bra selskap har en klar og inspirerende visjon som peker fremover, samtidig som det styres av kompetente ledere som tar ansvar og leder på en etisk og bærekraftig måte.
Haugaland Kraft er et bra selskap. Det har et klart mandat og utfører følgende hovedoppgaver:
- Investering i og drift av samfunnskritisk infrastruktur: Haugaland Kraft investerer tungt i både strømnett og digital infrastruktur. I 2024 ble det gjennomført rekordstore investeringer på 2,4 milliarder kroner for å styrke disse områdene.
- Strømleveranser: Selskapet tilbyr et bredt utvalg av strømprodukter og gir kundene mulighet til å få full oversikt over forbruk og strømpriser. Med verktøy som KraftPlugg kan kundene enkelt kontrollere strømforbruket og finne måter å spare penger på. De holder også kundene oppdatert om aktuelle temaer som for eksempel den foreslåtte Norgesprisen.
- Levering av digital infrastruktur og tjenester: Haugaland Kraft leverer Altibox-tjenester via sin fiberinfrastruktur, som inkluderer bredbånd og annen tilknyttet teknologi. I tillegg tilbyr selskapet IoT-løsninger, som blant annet benyttes i Utsira kommune for vannforbruksmåling.
Selskapet retter et sterkt fokus mot investeringer i morgendagens løsninger, noe som er helt avgjørende for fremtiden
Strømpolitikk 29/4-25
Spania og Portugal opplevde i går et plutselig «altomfattende» strømbrudd på ettermiddagen. Det er unntakstilstand. Tirsdag møtes landets sikkerhetsråd. Det er forvirring om hva som egentlig skjedde. Cyberangrep, temperatursvingninger eller «bare» en feil på strømnettet? Det er i hvert fall ikke det førstnevnte, ifølge spanske og portugisiske myndigheter.
Strøm har tradisjonelt vært sett på som en enkel, billig og tilgjengelig vare. Men bak stikkontakten ligger et av de mest komplekse systemene menneskeheten har konstruert. Strømsystemet består av en enorm infrastruktur med samspill mellom produksjon, forbruk, nettdrift og kraftmarked – og det hele holdes sammen av et finjustert samspill mellom aktører, teknologi og styringsmekanismer. I sentrum står kraftmarkedet, som gjennom prissignaler sørger for koordinering og balanse.
Kraftsystemet kan forstås som et informasjonssystem: en struktur som samler inn, bearbeider og distribuerer informasjon for å holde systemet i stabil drift. Når alt fungerer, er resultatet balanse mellom produksjon og forbruk, stabil frekvens (50 Hz), pålitelig nettdrift og forutsigbar strømflyt. Det norske kraftsystemet har historisk hatt svært høy oppetid – fordi informasjonssystemet har vært i orden.
Men hva skjer når denne ordenen brytes?
Her kan vi hente innsikt fra informasjonsteorien, utviklet av Claude Shannon i 1948. Den viser at det kreves mindre energi – eller innsats – for å opprettholde et system i orden enn for å holde kaotiske eller korrupte systemer i gang. Øker uroen i systemet, vil energibehovet til slutt overstige kapasiteten, og systemet kan kollapse. Det var nettopp dette som skjedde under finanskrisen i 2008, da informasjonsstrukturen i markedet brøt sammen. Informasjonen om verdipapirer ble for komplisert og upålitelig.
Nå ser vi tegn på at kraftsystemet og -markedet i Norge beveger seg fra orden til uorden. Prisene har gått fra å være stabile og forståelige til å svinge voldsomt – fra negative priser til rekordhøye nivåer, med store geografiske variasjoner. Samtidig er det blitt stadig vanskeligere for folk og næringsliv å forstå hvordan prisene oppstår. En hovedårsak er veksten i uregulerbar produksjon, særlig fra sol og vind, som gir svært lave priser i godt vær og skyhøye i dårlig vær.
Systemet knirker under press. Likevel blir det ofte ukritisk forsvart. Samtidig kommer politiske tiltak som Vestre-avtalen (fastpris til industrien) og Norgespris (fastprisordning for husholdninger og fritidsboliger). Tiltakene peker i én retning: Det er noe som ikke fungerer.
Norgespris kan skape trygghet for forbrukerne, som står for rundt en tredjedel av kraftforbruket. Men det har en pris. Når man skjermes fra markedsprisene, svekkes prissignalene – og husholdningenes forbruk er nettopp det mest fleksible vi har i systemet. Norgespris kan derfor sammenlignes med å slå av en varsellampe: ubalansen forsvinner ikke, den blir bare mindre synlig.
Effekten kan bli økt forbruk og kraftige effekttopper, som gjør det dyrere og mer krevende å drifte kraftsystemet. Det ser vi allerede. Statnetts kostnader for systemdrift har økt fra 435 millioner kroner i 2017 til 3,49 milliarder i 2023, og ytterligere vekst på 20–50 % er forventet. Denne utviklingen bør ikke oppfattes som midlertidig. Utbyggingen av uregulerbar kraft fortsetter, og selv om løsninger som batterier, hydrogen og pumpekraft kan bidra, forsvinner ikke grunnutfordringen – den forsterkes.
Norges kraftsystem er fortsatt solid, men marginene minker. Informasjonsteorien minner oss på hva som skjer når man utsetter nødvendige tiltak for lenge: kostnadene øker, ustabiliteten vokser – og risikoen for sammenbrudd stiger. Vi bør lytte til varsellampene før de slukker helt.
Power rock på 2000-tallet
Dette er musikalsk retning som kombinerte elementer fra klassisk rock, punk og pop, og er preget av energiske riff, sterke melodier og dynamiske arrangementer. Dette sjangermessige uttrykket er en videreutvikling av 1990-tallets alternative og grungebevegelser, men med et mer melodisk og tilgjengelig preg. Mange band kombinerer aggressive gitarriff med relativt søte og lettfattelige refreng, noe som har gitt musikken bred appell.
Eksempler på band kjent for power rock:
- Foo Fighters – One by One og In Your Honor. De hadde allerede blitt et stort navn på 1990-tallet, men på 2000-tallet var de på power rock.
- Queens of the Stone Age – Songs for the Deaf Lullabies to Paralyze. Hard rock med melodiske, tunge riff.
- Hives – Veni Vidi Vicious. Et distinkt power rock-lydbilde.
- White Stripes – Elephant. Minimalistisk, men kraftig sound.
- Strokes – Is This It. Et av de mest betydningsfulle bandene på 2000-tallet med sin energiske, men stilige blanding av garage rock og power pop.
Dette er kanskje heller ikke for en «candlelight dinner» …
Views: 23