Karmøy Næringsråd har synspunkter til kommuneplanens samfunnsdel. Når kommunens samfunnsdel står ferdig, vil den inneholde de langsiktige målene for utviklingen av karmøysamfunnet. Derfor er dette en viktig plan.
Kommunestyret vedtok 15.11.21 å legge forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2021-2030, til høring. Høringsperioden strekker seg fram til mandag 24. januar 2022. Dette innlegget et utkast til høringssvar. KN ønsker synspunkter innen 20. januar 2022 til styreleder@karmoynaringsrad.no. Dette nå være synspunkter relevant for næringsliv og -utvikling.
Høring av kommuneplanens samfunnsdel
Karmøy Næringsråd (KN) vil med dette notat gi synspunkter på utkast til kommuneplanens samfunnsdel. Når kommunens samfunnsdel står ferdig, vil den inneholde de langsiktige målene for utviklingen av karmøysamfunnet. Derfor er dette en viktig plan.
Samfunnsdelen peker på at karmøysamfunnet har et klart utfordringsbilde. Vi ligger for lavt på verdiskaping, investeringer, sysselsettingsgrad, utdanningsnivå etc. Karmøy kommune har følgende mål for næringsutvikling: a) Oppnå årlige vekst i verdiskapingen (BNP) i kommunen og på Haugalandet minst tilsvarende som for Stavanger- og Bergensregionen, og landsgjennomsnittet. b) Oppnå årlige vekst i samlede private investeringer i kommunen og på Haugalandet minst tilsvarende som i Stavanger- og Bergensregionen, og i landet ellers. c) Oppnå en verdiskaping pr. innbygger minst tilsvarende som i Stavanger- og Bergensregionen, og i landet ellers. KN har forventning om at samfunnsdelen, som skal inneholde de langsiktige målene for utviklingen av karmøysamfunnet, gir retning for hvordan utfordringsbildet kan forbedres og mål for næringsutvikling kan oppnås. Dette er det aller viktigste for å opprettholde en bærekraftig kommune.
I stedet for et å legge til grunn et scenario som gir nevnte vekst/verdiskaping, setter samfunnsdelen som premiss at det er stadig færre som skal finansiere tjenestetilbudet og at kommunen kan forvente økte helseutgifter. KN mener dette er et scenario vi må ha på «radaren», men er det denne utviklingen det skal planlegge for? KN mener vi må planlegge for et scenario der vi – karmøysamfunnet – skaper ny bærekraftig økonomisk vekst. Norge er rikt på naturressurser. Vinden blåser relativt mye. Havene er rike på fisk og sjømat. Kontinentalsokkelen utenfor kysten vår rommer fremdeles attraktive olje- og gassreserver. Vannkraften/annen fornybar energi vil være et konkurransefortrinn for norsk industri. Dette er hva vi – karmøysamfunnet – har etablert store næringsparker (Husøy, Gismarvik) for å ta del i. I det ligger forventning om nyetableringer og tilflytning av arbeidsstyrke. KN ønsker følgelig en samfunnsdel som gjør kommunen attraktiv for så å få økt verdiskaping, investeringer, sysselsettingsgrad, utdanningsnivå etc.
Det vil ikke være tilstrekkelig med et attraktivt arbeidsmarked – et attraktivt boligmarked er også nødvendig. Ungdom i etableringsfasen som fortsatt vil bo på hjemstedet har andre ønsker og behov enn etablerte barnefamilier, og arbeidsinnvandrere som skal bosette seg fast eller i en avgrenset periode har også ulike preferanser. Arbeidsinnvandrer kan søke jobben fordi vi kan tilby endret livsstil og et nyansert boligmarked. Kommunene må derfor kunne tilby tomter/boliger som ivaretar en variert etterspørsel avhengig av alder, livsfase og livsstil og ikke minst økonomi. En må kunne tilby en tomt/enebolig i f.eks. Kvalavåg så vel som blokkleilighet i f.eks. Kopervik.
Karmøy er en del av et felles bo- og arbeidsmarked og regionen er tjent med at den samlede attraktiviteten øker på Haugalandet. Karmøy kommune ønsker å være en lagspiller som jobber for utviklingen av en robust og attraktiv region. Det blir derfor feil å ikke aktivt legge til rette for vekst i bygdene og tettstedene. Illustrerer dette med noen eksempler;
Fastlandssiden (sone 5) er et sentralt område for Haugalandet. Her har kommunen gjort mye riktig. Kommunens levekårsundersøkelse mars 2021 (s. 26) viser at i denne sonen ligger på topp i utdanningsnivå. Stedet har et høyere utdanningsnivå enn arbeidsmarkedet tilsier. Dette har å gjøre med bostedsattraktivitet. Høyt utdanningsnivå i en befolkning gir fordeler for kommunene. Det kan en lese av statistikk. Høyt utdannede har høyere yrkesdeltakelse og høyere lønnsnivå, noe som øker skatteinntektene til kommunen. Høyt utdannede har bedre helse og lever lengre. Barn av høyt utdannede scorer bedre på skolen og har lavere sannsynlighet for frafall. Mao. er utdanningsnivået positivt mht. en rekke samfunnsindikatorer. Derfor gir det ingen mening å ikke videreutvikle fastlandssiden (å ikke bare Norheim) mht. boligvekst. En tilsvarende strategi der en er attraktiv som boligmarked for Haugesund, bør også tilrettelegges på Torvestad og Avaldsnes.
Havneområdene på Husøy er tilrettelagt for rutegående sjøtransport, prosjektlast, bulk og for fiskerisektoren. Husøy er nasjonal fiskerihavn. Denne kombinasjonen er helt unik i nasjonal sammenheng og positiv både for fiskeriene og for stykkgodshavna. Forholdene ligger godt til rette for utvikling av nye næringsarealer i korridoren mellom trafikk- og fiskerihavna på Husøy og Haugesund lufthavn, Karmøy. I fremtiden vil dette området bli enda mer attraktivt som følge av nye veisystemer, økt rutegående skipstrafikk og flyforbindelser i umiddelbar nærhet. Her er det to poeng; 1) Konsentrasjonen av betydelig virksomhet og avstand til arbeidsplasser bør bety mulighet for boligvekst i området. 2) Samfunnsdelen sier lite om næringsareal utover at besøksintensiv handel og service, og all arealintensiv næring (kontorvirksomhet) kanaliseres mot byene.
Til dette siste poenget; Kommunen har vært på tilbudssiden med tomter byggeklare for næringslivet. KN mener at denne praksis må videreføres ved at kommunen tilrettelegger for en «pipeline» av ledige næringstomter fra nord til sør som er byggeklare. Økt verdiskaping, investeringer, sysselsettingsgrad etc. er bare ord om en ikke har næringsareal. KN mener samfunnsdelen i større grad på må gi retning for dette.
For at kommunene skal lykkes i sine bidrag til at Norge når sine klimaforpliktelser i Paris-avtalen trengs betydelig samhandling. Jobben med FNs bærekrafsmål/miljø/klima må gjøre med «vett og forstand» for å få samarbeid/folkelig tilslutning. Best «vett og forstand» krever et vedvarende opplyst, faktabasert og analytisk ordskifte. Det synes rimelig tilgjort å bryte med tidligere kommuneplaners mer spredte utviklingsstrategier/ arealstrategier med en FNs bærekraftmål/miljø/klima begrunnelse. KN kan ikke se at denne begrunnelsen i en realitet kan utgjøre noe så vesentlig at det ovenstående skal tilsidesettes. KN mener kommunen må gi underlag/analyser som viser tilstrekkelige «FNs bærekraftsmål/miljø/klima»-gevinster for å få tilslutning til dette som et premiss for utviklingen.
Fiskeri og Jordbruk er næringer som ved et større engasjement fra politisk hold hadde stått sterkere. Samlet sett for fiskeri (fiskeflåte og mottak) utgjør dette 4 prosent av den totale verdiskapingen i kommunen. En person sysselsatt i fiskeri har en verdiskaping som tilsvarer 2 sysselsatte i gjennomsnitt. Dette viser at bransjen er en viktig bidragsyter til fellesskapet og velferdsmodellen. Det har allikevel vært stor tilbakegang her og generelt i Rogaland de siste årene sammenlignet med resten av kysten. KN mener samfunnsdelen må gi retning.
Hovedmålet for jordbruket i Karmøy er: «Opprettholde dagens produksjonsareal, produksjonsvolum og størst mulig sysselsetting bygd på utnyttelse av lokale ressurser». Det er omlag 77 kvadratkilometer med landbruksareal. som står for 0,9 % av verdiskapningen. Karmøys jordbruk preges av mange små bruk med få fulltidsbønder. Andelen leiejord er svært høy: ca. 55-60 %. Klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015 setter krav til landbruket. Landbruket må ta del i løsningen på klima- og miljøproblemene. Stikkord er tiltak som alternative handelsarenaer, biogassproduksjon, etc. For biogassproduksjon er det vanskelig å finne økonomisk bærekraft i forhold til markedsmessig-, operasjonell-, og finansiell risiko, men hva er alternativet? KN mener samfunnsdelen må gi retning.
Hovedgrepet i samfunnsdelens arealstrategi er å styre vekstkraften inn mot byene Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn. I det ligger at all besøksintensiv handel og service, og kontorvirksomhet kanaliseres mot byene. KN støtter ambisjonen om at byene skal ha mer av dette. Det er viktig å gi byene et «løft». Fra et næringslivsståsted krever dette parkering sentrumsnært, hurtigladere for el-biler, avvik fra føringer om krav til lekeplasser etc. og hensiktsmessig oppgradering av veier. Dagligvarehandel og servicefunksjoner som skal dimensjoneres til kun å betjene sitt eget lokale nærområde gir tvilsomt økonomisk grunnlag. At karmøybuen i utstrakt grad kommer til å ta i bruk kollektiv transport er også en urealistisk ambisjon.
KN deler Karmøy kommunes ambisjon om å legge til rette for bærekraftige lokalsamfunn hvor innbyggerne kjenner tilhørighet og ansvar for eget nærmiljø. KNs kommentarer og forslag må sees i dette lys.
Thor Otto Lohne
Styreleder Karmøy Næringsråd
Views: 865
