Skatteoppgjøret er klart og opplyses om i disse dager.  

Skatt er et virkemiddel for å realisere velferdsstaten. «De med sterkest rygg skal bære den tyngste børa.»   

I Norge betaler vi skatt på flere måter. Både direkte og indirekte skatt. Merverdiavgift er en indirekte skatt. Det er en skatt du betaler når du kjøper varer og tjenester. Inntekts- og formuesskatt er de direkte skattene. Såkalt inntektsskatt betaler du av penger du tjener på arbeid, næringsvirksomhet, renter på bankinnskudd med mer.  

Har du formue skal du også betale formueskatt. Da skattlegges den totale verdien av ulike formuesobjekter som fast eiendom, bankinnskudd, aksjer og næringskapital, etter at man har trukket fra det man har av gjeld.  

Skatt er rett og rimelig når en har en bedrift i Norge som nyter godt av en arbeidsstyrke som er utdannet av fellesskapet, infrastruktur som er bygget av fellesskapet, handelsavtaler som er fremforhandlet av fellesskapet etc. Dette bør imidlertid ikke ses på som argument for dagens formuesskatt.  

Dagens formueskatt virker slik at eierne av bedrifter må betale skatt på arbeidende kapital, uavhengig av om bedriften går godt eller dårlig. Skatten beregnes etter en prosentsats av formuen og påvirkes ikke av hvor stor eller liten inntekt en har. Gründere må betale formueskatt «fra egen lomme» på verdier som enda ikke er realisert.  

Å ta stilling til en innretning på formueskatten er et komplekst spørsmål. Det krever innsikt i hvilke virkninger skatten vil få. En prinsipiell tilnærming til likhetsorientering bør ikke være tilstrekkelig. For å ta stilling bør en bl.a. vite om skatten vil bidra til å øke/redusere investeringene, føre til flere/færre arbeidsplasser og andre spørsmål som faller innenfor økonomenes område.  

Det er ikke tvilsomt at dagens formuesskatt/skatt på arbeidende kapital er en utfordring for flere av Karmøy Næringsråds medlemsbedrifter. Den er det.  

1. Selv om det formelt sett er riktig at skatt på arbeidende kapital er en personbeskatning, så betales den i praksis (fra andre enn de nevnte grundere) ved at eierne tar penger ut av bedriftene. Bedriften må gi utbytte til eieren og eieren må betale skatt på utbyttet. For å betale 1 million kroner i formuesskatt må derfor bedriften utbetale ca 1.4 millioner kroner i utbytte. Hadde bedriften beholdt pengene, ville egenkapitalen vært 1.4 millioner kroner større. Slik formuesskatten er innrettet, så synes den i realiteten å være en skatt på bedriftenes egenkapital. Egenkapital er viktig for å sikre bedriftens løpende virksomhet og avgjørende for å kunne investere i videreutvikling. 

2. Formuesskatten reduserer incentivene til å starte nye virksomheter og/eller investere i aksjer da den påvirker avkastningen negativt. Det kan, for eksempel, være med lønnsomt å investere i eiendom (som gir lite verdiskapning for AS Norge), da dette skattlegges på en mer gunstig måte. 

3. Formueskatten gir ulike konkurranseevne. Formueskatten har den effekt at nordmenn og utlendinger ikke konkurrerer på lik linje i oppkjøpssituasjoner av norske bedrifter. Nordmenn får formuesskatt og må regne det inn i de avkastningskravene de har. Utlendinger må ikke gjøre det samme. De kan kjøpe en norsk bedrift, og betale mer for den, fordi de ikke betaler formuesskatt (som er en kostnad de slipper å ta hensyn til).  

4. Formuesskatten oppleves som urettferdig. En skatter på formue som ikke er realisert (for eksempel aksjer som du ikke har solgt enda). En har allerede betalt skatt på inntekten som ble brukt til å skape formuen. 

Formueskatten har som konsekvens at stadig flere norske bedriftseiere flytter utenlands. På Kapitals liste over Norges 400 rikeste er nå 75 av dem flyttet til Sveits. De fleste sier de ikke ønsker å flytte, men gjør det for ikke å redusere kapitalen i selskapet, ta opp nye lån eller selge bedriften til en utenlandsk aktør som slipper denne skatten. Dette er hjerneflukt. Flukt av gode hoder som vi trenger. Dette skal vi heller ikke kimse av. 

Vi er i en situasjon hvor næringsdrivende skal omstille sin økonomi til strengere klima- og miljøkrav med dertil økte kostnader. Næringsdrivende må gjøre nyinvesteringer skal det grønne skiftet bli realisert og nye norske arbeidsplasser skapes. Det er viktig at de næringsdrivende i denne situasjonen beholder sine verdier og at det også finnes store konsentrerte norske formuer som næringsdrivende kan møte investeringsutfordringer med. 

For Karmøy Næringsråd     

Thor Otto Lohne     

Styreleder 

Hits: 512