Karmøy Næringsråd har invitert til dialogmøte om inkludering og arbeidsliv møte 20. januar kl. 17.00. Vi setter rammen til 3 timer. Mange har allerede meldt seg på. Sted annonseres snart.
Hvorfor dette møtet? Altfor mange mennesker står i dag utenfor skole og arbeidsliv – også her i Karmøy. Dette er ikke uunngåelig. Utenforskap handler ikke om skjebne, men om valg. Og valg kan endres.
I Karmøy står 722 unge mellom 16 og 29 år utenfor arbeid og utdanning. Av disse får 450 ingen tilbud om skole eller jobb. Samtidig er 11,3 % av innbyggerne uføre, noe som er høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Blant unge er andelen 5,2 %, mot 4 % nasjonalt.
Mange bedrifter ønsker å bidra – men opplever at det ikke alltid er enkelt. Hvordan kan vi gjøre det enklere, tryggere og mer forutsigbart for bedrifter å bidra til at flere kommer i jobb og opplever mestring? Dette møtet handler derfor om å snakke ærlig og konkret om hva som står i veien, hva som faktisk fungerer, og hva som må til for at flere kan bidra. Målet med møtet er å finne løsninger – sammen.
Hva skal vi snakke om?
Agenda
- Hvor står vi i dag?
– Kort opplevd situasjonsbilde om utenforskap i Karmøy
– Hvorfor dette angår oss alle - Hva gjør inkludering krevende for bedrifter?
– Tid, ressurser og kapasitet
– Usikkerhet rundt ansvar og forventninger
– Risiko, arbeidsmiljø og stabil drift - Samarbeid og støtte – hva fungerer, og hva mangler?
– Erfaringer med NAV, skole og hjelpeapparat
– Støtteordninger i praksis
– Hva bedrifter faktisk trenger for å lykkes - Hva skal til for å få flere med?
– Gode eksempler og suksessfaktorer
– Hva kan gjøres annerledes lokalt
– Konkrete innspill til videre arbeid
Møtet tar utgangspunkt i at virksomheter, til tross for uttrykt vilje til sosial inkludering, opererer innenfor begrensede strukturelle, organisatoriske og økonomiske rammer som påvirker deres faktiske handlingsrom.
Det følgende skal forstås som hypoteser:
- Begrensede tids- og ressursrammer. Mange virksomheter opplever begrensninger knyttet til tid, bemanning og administrativ kapasitet. Inkludering av personer i utenforskap som har behov for tett oppfølging forutsetter betydelig tidsbruk til opplæring, veiledning og individuelle samtaler. I en arbeidshverdag preget av produksjonspress og effektiviseringskrav kan slike oppgaver oppleves som krevende å prioritere.
- Usikkerhet knyttet til ansvar og forventninger. Virksomheter rapporterer ofte usikkerhet rundt hvilke krav som gjelder ved ansettelse eller utplassering av personer i utenforskap, samt hvem som har ansvar dersom utfordringer oppstår. Manglende oversikt over tilgjengelige støtteordninger, som NAV-tilskudd og mentorordninger, kan bidra til økt opplevelse av risiko og tilbakeholdenhet.
- Manglende eller begrenset HR-kompetanse. Selv om enkelte virksomheter har etablerte HR-funksjoner, varierer kompetanse og kapasitet betydelig. Oppfølging av ansatte med sammensatte behov kan innebære økt administrativ belastning, særlig knyttet til sykefravær, tilrettelegging og samarbeid med eksterne aktører. Dette kan redusere virksomheters evne til å gi tilstrekkelig og kontinuerlig oppfølging.
- Uforutsigbarhet i arbeidskraften. Personer i utenforskap kan ha utfordringer knyttet til psykisk helse, motivasjon, arbeidserfaring eller struktur i hverdagen. For virksomheter som er avhengige av stabil og forutsigbar arbeidsinnsats, kan dette oppleves som en risiko, særlig der bemanningen er stram eller oppgavene er tidskritiske.
- Økonomiske barrierer. Til tross for eksisterende støtteordninger opplever mange virksomheter at disse er krevende å søke på, at utbetalinger kommer sent, eller at kompensasjonen ikke fullt ut dekker den faktiske ressursbruken. For virksomheter med begrensede økonomiske handlingsrom kan dette utgjøre et hinder for deltakelse i inkluderingsarbeid.
- Frykt for feil og konflikter. Virksomheter uttrykker bekymring for å gjøre formelle feil, blant annet knyttet til dokumentasjon, regelverk og arbeidsrettslige forhold. Det finnes også usikkerhet knyttet til håndtering av situasjoner der arbeidsforholdet ikke fungerer som forventet, samt til mulig påvirkning på arbeidsmiljøet.
- Betydningen av organisasjonskultur og trygghet. Organisasjonskultur og arbeidsmiljø spiller en sentral rolle i inkluderingsarbeid. I virksomheter med etablerte arbeidsformer og sterke interne normer kan det oppstå bekymring for hvordan inkludering av personer med sammensatte utfordringer påvirker samspill, trivsel og stabilitet blant ansatte.
- Mangelfull støtte og oppfølging fra hjelpeapparatet. Virksomheter rapporterer om utfordringer knyttet til koordinering mellom NAV, utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv, samt uklare kontaktpunkter og ansvarslinjer. Manglende eller uforutsigbar oppfølging etter oppstart kan føre til at virksomhetene opplever å stå alene i oppfølgingsarbeidet.
På bakgrunn av hypotesene, rettes oppmerksomheten mot følgende sentrale spørsmål:
Agenda pkt. 2
- Hva er virksomheter mest bekymret for når de vurderer å ta inn personer i utenforskap? Hvilken type risiko veier tyngst (økonomi, ansvar, arbeidsmiljø, stabil drift)? Hva kan redusere denne usikkerheten?
- Hvordan kan inkludering påvirke arbeidsmiljøet? Hvordan kan hensynet til personer i utenforskap balanseres med hensynet til øvrige ansatte? Hva skaper trygghet for både virksomheten og den som inkluderes?
Agenda pkt. 3
- Hvilken støtte trenger virksomheter for å lykkes med inkludering? Hvordan oppleves dagens støtteordninger i praksis? Hva savnes mest av støtte eller oppfølging? Hvem bør ta ansvar når ting ikke går som planlagt?
- Hvordan fungerer samarbeidet mellom virksomheter, NAV, skole og andre aktører i dag? Hva fungerer godt – og hva fungerer mindre godt? Hva må være på plass for at virksomheter skal oppleve at de har mer kapasitet til å bidra?
Agenda pkt. 4
- Hva kjennetegner eksempler der inkludering faktisk fungerer? Hva gjør terskelen lavere for at flere virksomheter vil delta? Hva bør gjøres annerledes fremover?
Spørsmålene er et forsøk på å forstå hvordan begrenset tid og ressurser, usikkerhet knyttet til ansvar og forventninger, samt manglende HR-kompetanse påvirker bedriftenes vurderinger og praksis. Videre er de et forsøk på få drøftet hvordan uforutsigbarhet i arbeidskraften, utformingen av økonomiske støtteordninger og hensynet til arbeidsmiljø og organisatorisk trygghet kan bidra til økt opplevelse av risiko og tilbakeholdenhet. Avslutningsvis ønskes belyst hvilke former for støtte, samarbeid og tilrettelegging som er avgjørende for at bedrifter faktisk skal lykkes med å inkludere ungdom og andre i utenforskap. Samlet sett søker møtet å synliggjøre spenningen mellom politiske ambisjoner om inkludering og bedriftenes praktiske forutsetninger for deltakelse.
Velkommen til et viktig møte om mennesker, muligheter og framtid i Karmøy!
PS! For at vi skal få mest mulig ut av tiden sammen, dropper vi lange presentasjonsrunder. I stedet ønsker vi at deltakerne sender inn en kort one-pager på forhånd. Da kan vi bruke møtet på det viktigste: samtale, meningsutveksling og løsninger.
Her er en lavterskel mal for one-pager, tilpasset formålet om å bli kjent på forhånd.
Navn:
Virksomhet / organisasjon:
Rolle / funksjon:
- Kort om virksomheten
(2–3 setninger)
- Erfaring med inkludering (hvis relevant)
Har dere erfaring med å inkludere personer som står utenfor arbeid eller utdanning? Kort om hva som har fungert – eller vært krevende. - Hva oppleves som største barrierer i dag?
(Punktvis eller 2–3 setninger)
Hva gjør det vanskelig å bidra mer til inkludering?
- Hva kan dere bidra med – og hva trenger dere?
(2–3 setninger)
Hva kan virksomheten realistisk bidra med, og hvilken støtte eller tilrettelegging er nødvendig for å lykkes?
- Hva håper dere å få ut av møtet?
(1–2 setninger)
Hva er viktig for dere i denne dialogen?
Påmelding til møte og registrering av informasjon her
Views: 607