I arbeidet med rulleringen av kommuneplanens arealdel vurderes det hvordan kommunen best kan legge til rette for næringsutvikling som støtter opp under de vedtatte samfunnsmålene. Dette er et viktig arbeid som vil ha stor betydning for Karmøys utvikling i årene som kommer. Rapporten «Rett virksomhet på rett sted» utgjør en sentral del av beslutningsgrunnlaget og inneholder grundige analyser av sammenhengen mellom arealbruk, næringsutvikling, transport og senterstruktur. Rapporten er faglig godt forankret i nasjonale og regionale planprinsipper.
Samtidig er det viktig å se disse vurderingene i lys av Karmøys rolle i det regionale bo- og arbeidsmarkedet på Haugalandet. Om lag 27 prosent av arbeidsstyrken pendler ut av kommunen, hovedsakelig til Haugesund, mens utpendlingen samlet sett er større enn innpendlingen. Dette illustrerer hvor tett integrert Karmøy er i regionens arbeidsmarked. På denne bakgrunnen har Karmøy Næringsråd (KN) over tid pekt på behovet for å styrke infrastruktur og samferdselsløsninger uten unødige forsinkelser, herunder fv. 547 og Karmsund bru.
Den sterke regionale integrasjonen gjør det naturlig å vurdere rapportens anbefalinger opp mot dagens pendlingsmønstre og lokaliseringen av arbeidsplasser. KN mener disse forholdene med fordel kunne vært tillagt større vekt i analysene. Dette er sentralt for å sikre tilgang på arbeidskraft, redusere unødig pendling, opprettholde og styrke kommunens skattegrunnlag samt legge til rette for langsiktig vekst og verdiskaping.
Analysene viser at befolkningstyngden ligger nord for Kopervik, samtidig som en betydelig andel av arbeidsplassene er lokalisert i Nord-Karmøy og ellers innenfor det felles bo- og arbeidsmarkedet på Haugalandet. Samspillet mellom bosetting, arbeidsplasser og transportbehov bør derfor tillegges stor vekt i den videre arealplanleggingen. En slik tilnærming vil både styrke Karmøys attraktivitet som bostedskommune og bidra til å dekke næringslivets behov for arbeidskraft.
Kommunens inntektsgrunnlag er i stor grad basert på personskatteinntekter. Dersom Karmøy skal opprettholde og styrke skattegrunnlaget også i årene fremover, må kommunen være attraktiv for yrkesaktive innbyggere. Boligområder er derfor ikke bare et spørsmål om arealdisponering, men også et strategisk virkemiddel for å tiltrekke og beholde arbeidskraft.
Dette blir særlig viktig i lys av den demografiske utviklingen. Rapporten viser at andelen eldre vil øke, samtidig som veksten i den yrkesaktive befolkningen forventes å bli beskjeden. Tilgangen på arbeidskraft kan dermed bli en av de største utfordringene for både kommunen og næringslivet i årene som kommer.
Når det gjelder næringsarealer, viser rapporten at Karmøy allerede har nærmere 3 000 dekar ledig næringsareal i gjeldende kommuneplan, fordelt over hele kommunen. KN vil understreke at næringsvirksomhet er viktig i alle deler av Karmøy, og at kommunen må legge til rette for videre utvikling i hele kommunen. Samtidig vil etterspørselen etter næringsarealer naturlig variere mellom ulike områder. Hvilke lokasjoner som opplever størst utviklingspress vil også kunne endre seg over tid. Arealpolitikken bør derfor ha et langsiktig og fleksibelt perspektiv.
Et sentralt budskap i rapporten er at handel, kontorarbeidsplasser og tjenesteyting i for stor grad har blitt etablert utenfor sentrumsområdene, særlig langs hovedvegnettet. På denne bakgrunnen legges det til grunn at næringsområdene i større grad bør forbeholdes nærings- og industrivirksomhet, mens handel, kontorarbeidsplasser og publikumsrettede tjenester primært skal lokaliseres til by- og lokalsentrene. De elleve prioriterte sentrene, herunder Kopervik, Åkrehamn, Skudeneshavn, Vedavågen, Avaldsnes, Norheim og Vormedal, skal etter rapportens vurdering være hovedarenaene for denne utviklingen.
Rapporten legger imidlertid til grunn at det ikke bør åpnes for ytterligere varehandel i Norheim-området. KN mener dette spørsmålet bør vurderes nærmere. Norheim er et av kommunens største sentre og en sentral del av det regionale handels- og arbeidsmarkedet på Haugalandet. Når en betydelig del av befolkningen, arbeidsplassene og trafikkstrømmene allerede er konsentrert i området, kan det argumenteres for at videre utvikling av handel og arbeidsplasser vil bidra til kortere reiseavstander og en mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur og arealer.
KN støtter ambisjonen om attraktive og levende sentra. Levende byer og tettsteder skapes imidlertid først og fremst gjennom flere innbyggere. Kommunen bør derfor legge til rette for økt boligbygging i sentrumsområdene gjennom høyere arealutnyttelse, flere leiligheter, flere seniorboliger og et mer variert boligtilbud som møter ulike behov gjennom livsløpet.
KN mener også at kommunen bør føre en mer aktiv politikk for sentrumsutvikling. Det innebærer å følge opp eiendommer som forfaller og ta i bruk virkemidler som stimulerer til vedlikehold, rehabilitering og aktiv bruk av både boliger og næringseiendommer. I tillegg bør det vurderes å etablere et sentrumsutviklingsfond som kan bidra til fasadefornyelse, opprusting av byrom, kulturtiltak, etablererstøtte og midlertidig bruk av tomme lokaler. Erfaring viser at relativt små og målrettede investeringer ofte kan gi betydelige gevinster for attraktivitet, aktivitet og byliv.
Reisevaneundersøkelsene viser at bilen fortsatt er det klart dominerende transportmiddelet, med en bilandel på om lag 67 prosent. Dette bør også tillegges vekt ved vurderingen av handelsomland og handelsatferd. Rapporten legger stor vekt på antall innbyggere innenfor gang- og sykkelavstand til sentrene, noe som er et relevant planfaglig kriterium. Samtidig tilsier dagens reisevaner at bilbasert tilgjengelighet fortsatt er avgjørende for hvor folk handler. KN stiller derfor spørsmål ved om analysen i noe for stor grad bygger på ønskede fremtidige reisemønstre, og i for liten grad på dagens faktiske transport- og handlemønstre.
Rapporten viser videre at Karmøy og Haugalandet har sterke konkurransefortrinn innen maritim industri, prosessindustri, transport og logistikk, bygg og anlegg samt havbruk og akvakultur. Den maritime klyngen trekkes med rette frem som en viktig motor for sysselsetting og verdiskaping. For den videre utviklingen fremheves de sjønære næringsområdene på Husøy, Hydro Karmøy og Bygnes som særlig viktige for maritim virksomhet, prosessindustri og grønn industri. KN mener det også bør vurderes flere arealer for maritim industri langs Karmsundet. ,
Håvik og Spanne er definert som regionale energiknutepunkter med særlig betydning for kraftkrevende industri og virksomheter med store energibehov. I lys av dette er det naturlig å stille spørsmål ved om kommunen følger opp sine egne prioriteringer når konkrete etableringer, som datasentre, behandles. Dersom målet er å reservere slike områder til virksomheter med høyere sysselsetting eller større lokale ringvirkninger, er dette i tråd med rapportens resonnement. Dersom kraftkrevende virksomhet generelt ikke ønskes i området, fremstår dette mindre konsistent når Spanne samtidig er utpekt som et regionalt energiknutepunkt.
Avslutningsvis mener KN at kommuneplanen bør bygge på både de planfaglige prinsippene som rapporten løfter frem og de faktiske utviklingstrekkene i kommunen og regionen. Målet må være en helhetlig arealpolitikk som styrker sentrene, tar hensyn til Karmøys rolle i det felles bo- og arbeidsmarkedet på Haugalandet, legger til rette for boligvekst og attraktive arbeidsplasser og sikrer gode rammevilkår for næringsutvikling i hele kommunen.
Thor Otto Lohne
Styreleder
Karmøy Næringsråd
Views: 1507