DNV presenterte i dag den nyeste utgaven av Energy Transition Outlook – deres uavhengige, vitenskapsbaserte prognose for verdens energifremtid.
Det fremstår som stadig mer urealistisk at verden vil nå netto nullutslipp innen 2050. Til tross for Paris-avtalen har kun seks land klart å redusere sine utslipp i tråd med egne forpliktelser. Prognosene viser at globale CO₂-utslipp vil reduseres med 43 prosent innen 2050 og 63 prosent innen 2060, men netto nullutslipp vil først nås etter 2090. Karbonbudsjettet for å holde oppvarmingen under 1,5 °C er allerede brukt opp innen 2029, og budsjettet for 2 °C vil være overskredet innen 2052.
Energiovergangen er i gang, men utviklingen går noe tregere enn tidligere antatt. Kina har inntatt en ledende rolle i den globale utbyggingen av fornybar energi, og landets eksport av lavkost-teknologi bidrar til å akselerere energiomstillingen internasjonalt. DNV forventer at den globale energimiksen vil bevege seg fra dagens dominans av fossile kilder til en 50/50 balanse mellom fossil og ikke-fossil energi innen 2050. Samtidig vil fossilandelen i kraftproduksjonen falle dramatisk – fra 59 prosent i dag til bare 4 prosent i 2060.
Elektrisitetsforbruket globalt er ventet å øke betydelig, med 55 prosent vekst innen 2040 og hele 120 prosent innen 2060. Sol- og vindkraft vil spille en stadig viktigere rolle, og utgjøre 32 prosent av den globale kraftproduksjonen innen 2030 og over halvparten innen 2040. Kina alene står for 56 prosent av ny solkapasitet og 60 prosent av ny vindkapasitet i 2025. Samtidig når elektriske kjøretøy nye milepæler, med over 50 millioner elbiler globalt i 2025 og en forventet økning til 200 millioner innen 2030. Teknologier som hydrogen, flytende havvind og ny kjernekraft vil først få betydelig skala i løpet av 2040-årene.
Energisikkerhet har blitt en sentral politisk prioritet, og dette gir netto lavere utslipp globalt. Importland ser utslippsreduksjoner, mens eksportland opplever økninger. Kjernekraft får et betydelig løft og er forventet å stå for 9 prosent av den globale elektrisitetsproduksjonen innen 2060.
Selv om kunstig intelligens (AI) og datasentre representerer nye og voksende energibrukere, vil de ikke dominere det globale energibildet. AI er anslått å stå for 3 prosent av elektrisitetsforbruket i 2040, mens datasentre samlet vil kreve 5 prosent – med store regionale variasjoner. Sammenlignet med veksten i elbillading og kjøling av bygninger, vil AI ha en mer begrenset påvirkning på det totale strømforbruket.
Konsekvens – strategisk vurdering
Norge står ved et kritisk veikryss i energiovergangen. Selv om elektrifiseringen går raskt, henger utbyggingen av strømnettet etter. Dette skaper risiko for forsinkelser og økte kostnader i sentrale prosjekter. Vestlandet, med sin høye industrielle aktivitet og kraftproduksjon, har et særlig behov for målrettede investeringer i nett og fleksibilitet. For Haugalandet og Karmøy er tilstrekkelig nettkapasitet avgjørende for å beholde og tiltrekke ny industri.
Fagne – vårt regionale nettselskap – har en nøkkelrolle i planlegging og utbygging av fremtidens strømnett for bl.a. Haugalandet. Er de på plass i angrepssonen i energiomstillingen?
Thor Otto Lohne
Styreleder
Karmøy Næringsråd
Views: 188